I begynnelsen av juli det året, ble ovn 1 satt i gang for første gang etter at den ble stoppet i 1990. Dette betød arbeid for flere, men også at Thamshavn ikke kunne avvikle fellesferie i 1994.
De var på jakt etter operatører, hovedsakelig folk med fagbrev innen prosessfaget, men også andre som hadde fagbrev.
– Fellesnevneren er uansett operatører i produksjonen, fortalte Skjølberg, og la til at Thamshavn Verk var det eneste innenfor Elkem-systemet som utvidet produksjon på det tidspunktet, og minte samtidig om at Bjølvefossen startet opp to ovner året før.
Men om ikke de ansatte fikk avviklet fellesferie, gav det i det minste grønt lys for å ta inn sommervikarer, noe som ikke hadde vært praktisert på flere år.
– Denne økningen i produksjonen gjør oss bedre i stand til å tåle svingninger i markedet, sa en godt fornøyd verksdirektør, Einar Martin Skjølberg.
Bakgrunnen for at de økte produksjonen, var at stålproduksjonen på verdensmarkedet ikke hadde økt, men at det var innført antidumpingtiltak, både i Europa og i USA. Dette førte til at Elkems produkter styrket sin markedsposisjon i de områdene.
Spørsmålet om igangsetting av Ovn 1 ved verket, hadde vært vurdert en tid, og etter en del ombyggingsarbeider, som blant annet omfattet skifting av ovnspotter og mantler, ble det klart for igangsetting 1. juli.
Med økning av produksjonen etter en stopp på fire år, indikerte det i 1994 at bedriftsledelsen hadde tro på fremtiden, for både verket og de ansatte.
– Med begge ovnene i drift får vi bedre styring over kostnadene, og vil dermed bli i stand til å tåle større svingninger i markedet, avsluttet Skjølberg.