— Siden oppstarten, har metanolfabrikken bidratt med – helt eksakt – 111 175 562 kroner i eiendomsskatt til Hemne, opplyser ordfører Odd Jarle Svanem.

Svanem legger ikke skjul på at over 111 millioner kroner er masse penger.

— Ja, det er masse penger. Satt i perspektiv, har vi nå ei utbygging og ombygging på gang på Sodin skole til 65 millioner kroner, og Hemne kommune skal overta Kulør'n for over 33 millioner kroner. Eiendomsskatten fra Tjeldbergodden finansierer begge disse tiltakene, og vi har fortsatt penger til gode, sier Svanem.

Hemne-ordfører Odd Jarle Svanem både holdt tale og overrakte gave under 20-årsmarkeringa.

Selv om fabrikken ligger i Aure, har den høy status hos Hemne-ordføreren:

— Jeg regner Tjeldbergodden-anleggene som en av hjørnesteinsbedriftene i Hemne, selv om de ligger i en nabokommune. Av dagens ansatte på over 120 personer, er 40 prosent bosatt i Hemne. Derfor er Tjeldbergodden av veldig stor betydning for Hemne, sier han.

Positivt maleri

I går overrakte han en gave på vegne av de tre kommunene. Det har masse symbolikk.

— Det er et maleri laget av vår lokale kunstner Inger-Lise Hammerfjell. Det er et stort maleri, og heter «Stjernesmell». Her er det massevis av positiv symbolikk; vi ser enden på et rør, vi ser blå sjø, vi ser masse gult som kan tolkes som solskinn, og vi ser konturene av en person som kan være en av dem som har hatt størst betydning for utbygginga. Den enkelte får avgjøre, sier Svanem, særdeles godt tilfreds med å være ordfører i en region med både en metanolfabrikk og samtidig ha storheter som Wacker Holla Metall, Lian Trevarefabrikk og Aqua Gen i egen kommune.

— Det er veldig greit å være ordfører med et så allsidig og stort næringsliv!

Arve Rennemo, tidligere fabrikksjef på Tjeldbergodden, gjennomgikk den så langt 20 år lange historien.

Avtale på serviett

Onsdag deltok han da Statoil inviterte til 20-årsmarkering for åpninga 5. juni i 1997. Det var akkurat da, faktisk på selve åpningsdagen, at de første dråpene metanol ble produsert.

Det må kunne sies å være en perfekt timing da daværende Statoil-sjef Harald Norvik triumferende kunne vise fram den første produksjonen i ei plastflaske på åpningsdagen.

Dette skulle altså være starten på en særdeles inntektsbringende virksomhet for vertskommunen Aure og de to samarbeidspartnerne Hemne og Hitra.

For når åpninga fant sted i 1997, var det tilbake i 1988 grunnlaget for samarbeidet og etableringen ble lagt. Da skriblet de tre ordførerne Knut Baardset (Aure), Johan Stølan (Hemne) og Egil Hestnes (Hitra) ned en forpliktende avtale om samarbeid på – av alle ting – en serviett på Royal Garden i Trondheim.

Ærverdig feiring

Kampen som da var i gang, handlet om å finne et egnet ilandføringssted for gassen fra Heidrun. Det var flere om beinet. Det ble utslagsgivende at tre kommuner fra to fylker ville samarbeide om å sikre seg det forespeilede eventyret.

4. februar 1992 – med lokalpatrioter i bøtter og spann til stede i hovedstaden – fattet Stortinget det historiske vedtaket om at gassen skal føres i land på Tjeldbergodden. Feiringa fant sted på ærverdige Café Engebret – noe som i dag gir TV-programmet «Husker du?» fra samme sted en ny dimensjon.

For det er mange som husker. En av dem er varaordfører Bjørn Eidsvoll i Hemne.

Tjeldbergodden Cup i Hemne er en idrettslig ringvirkning av etableringen. Her ser vi Mari Stamnestrø (til venstre) og Maren Snekvik fra KIL/Hemne i aksjon.

Ca fem milliarder

— Det var nok behandlinga på Stortinget og feiringa etterpå, som sitter best på minner, sier Eidsvoll, som da ilandføringsvedtaket ble fattet var ordfører.

— Jeg husker spesielt godt alle de næringslivspersonene fra både Aure og Hemne som tok turen til Oslo. Dette var en sak som opptok alle. Det var jo snakk om ei totalinvestering på ca. fem milliarder kroner, sier Eidsvoll.

Selve behandlinga var imidlertid ikke veldig spennende.

— Mye var avgjort i forkant, og det var ikke en spennende debatt med tanke på utfallet. Jeg minnes også at behandlinga og avstemninga gikk veldig fort, sier han.

— Det jeg husker best

Eidsvoll var ordfører i to år i denne perioden, et verv han delte med Johan Stølan.

— Når du er ordfører når noe slikt skjer, føler du et slags eierskap til vedtaket og etableringa, og det er nok dette jeg husker best fra de to åra som ordfører, sier Eidsvoll.