Cinque Terre er samlenavnet på fem fiskelandsbyer som ligger på Liguria-kysten i Italia.

De fargerike husene klamrer seg fast i bratte fjellsider, og her har de gjennom tusen år bygd opp landskapet i terrasser slik at det er mulig å bo her og dyrke blant annet vin. De fem billedskjønne landsbyene heter Monterosso, Vernazza, Manarola, Riomaggiore og Corniglia.

Steinras

Man kommer dit enten med tog eller båt, og man kan også vandre mellom byene. Men selv om avstanden er relativt liten, må man beregne lang tid. For stiene går i krevende terreng.

Bortsett fra kjærlighetsstien, Via dell’Amore. Denne er svært populær, og går fra Riomaggiore til Manarola. Flesteparten av deltakerne på ST-turen hadde bestemt seg for å gå den én kilometer lange stien, og gikk derfor av toget i Riomaggiore.

Men stien var dessverre stengt, etter sigende på grunn av flere steinras. Dermed ble vi med neste tog til Vernazza, som er blant de aller fineste av de fem byene.

Klesvask i vinduene

Vernazza er en perle i all sin upolerte sjarm. Når man kommer fra jernbanestasjonen, går man nedover landsbyens eneste gate med noenlunde bredde.

På hver side av gata ligger høye, pastellfargete hus – med avflassa maling og klesvask hengende fra vinduene.

Etter en kort gåtur kommer man til Middelhavet, og man kan komme rett ned på ei lita bystrand.

En by å bruke

Lille Vernazza er en by der det er lagt til rette for at man kan bruke byrommet nede ved havna.

Stranda er én ting. Om lag hundre meter bortenfor stranda bader folk mellom store steiner. Der båtene anløper, er det satt opp stige slik at varme turister og fastboende kan ta en kjølende dukkert, eller man kan hoppe fra brygga.

Og overalt er det steinbenker og heller hvor man kan ta en piknik, eller bare nyte synet av sjø, lekende barn, og folk som ser ut til å trives. Det er som om tempoet senkes i Vernazza.

Grethes drøm

Grethe og Stein Knudsen fra Orkanger var blant dem som fikk nyte denne fine dagen i Cinque Terre.

– Vi har hatt en kjempefin dag. Å få komme hit, har alltid vært en drøm for meg, sier Grethe som er på sin sjette ST-tur sammen med mannen.

Men for henne er det litt mer krevende enn for de fleste andre, selv om det ikke er så mye gåing.

Store smerter

Grethe Knudsen har nemlig større helseproblemer enn de fleste som gir seg med på slike turer. Hun er hjerteoperert, hun har skiftet nyre, og hun er operert i det ene benet på grunn av tette blodårer. Snart håper hun at hun får tatt det andre benet også.

For etter å ha gått et lite stykke, får hun store smerter. Hun må derfor stoppe for å «ta seg igjen».

Samhold

Likevel er hun alltid blid og positiv.

– Jeg har aldri sett Grethe klage eller være sur, sier en av turdeltakerne.

Hva er det så som får henne til å trosse smertene for å få være med på ST-tur år etter år?

– Jeg vet at jeg får vondt, men jeg synes det er så artig å få være sammen med så mange blide og hyggelige folk. Det er så godt samhold, og alle blir inkludert. Og så er det så fint opplegg. Vi ville nok ikke fått opplevd alt dette på egen hånd. Da hadde det blitt badeferie, og den tiden er vi ferdig med. Uten disse turene ville jeg ikke kommet meg ut for å oppleve verden.