Dette kan forstås som at din helse skal nyte godt av å være i arbeid og at du skal komme friskere ut av en arbeidsdag enn om du ikke hadde vært i denne jobben. De positive faktorene ved å være i arbeid er blant annet sosial tilknytning og mulighet for egenutvikling, aktivitet og mestringsfølelse. Samtidig sier Arbeidsmiljøloven at du skal gis full trygghet mot negative faktorer som farlig kjemisk, biologisk og fysisk eksponering, trakassering samt uheldige psykiske og fysiske belastninger. Samlet sett skal dette medføre at du skal kunne stå i jobb til planlagt pensjonsalder, – og ikke gå ut i en fremskyndet pensjonisttilværelse.

Tom Holthe, lege og spesialist i arbeidsmedisin

Hvor ligger ditt eget ansvar?

At Arbeidsmiljøloven følges er i hovedsak arbeidsgivers ansvar. Men tenker du på at du selv har et ansvar for at kroppen din holdes ved like og aktivt trenes slik at du greier de belastningene som en arbeidsdag gir deg? Er du sterk nok om noen år til å greie de løftene du fortsatt skal gjøre, og vil du ha god nok fysikk til å utføre dine arbeidsoppgaver også senere i livet? Hvor stor risiko har du for at livet du lever vil medføre sykdom?

Har du et ansvar overfor din arbeidsgiver og samfunnet for å unngå å bli syk?

Hjerte- og karsykdommer, sukkersyke, og i noen tilfeller kreft har alle kjente risikofaktorer som i stor grad kan la seg påvirke av hvordan du lever.

Kan du selv ta mer ansvar for å bidra til å redusere risikoen for å falle ut av yrkeslivet på grunn av sykdom? Kan du ta mer ansvar for å holde deg sterk og sunn slik at du også for ettertiden vil greie de belastninger som jobben medfører?

Flere grunner

Det er mange grunner til at mennesker ikke greier å stå i inntektsgivende arbeid og jeg sier ikke at en uførhet er selvforskyldt. Hos mange av mine pasienter ser jeg likevel at deres livsførsel har medført eller vil medføre utvikling av sykdom.

Det har vært forsket mye på risikofaktorer for forskjellige sykdommer, og det er noen generelle tiltak som synes udiskutable.

1. Slutt å røyke og begrens alkoholinntaket.

2. Fysisk aktivitet: Beveg deg minst 30 minutter fem ganger per uke eller 2,5 time ila. uka. Belastningen må være såpass at det er litt vanskelig å holde en samtale i gang.

3. Spis sunt. Unngå sukker og fett. Begrens salt. Øk frukt- og grønnsakinntaket.

4. Ta deg en tur til legen. Sjekk blodsukker, kolesterol og blodtrykk. Legen avgjør om det er andre undersøkelser som bør gjennomføres ut fra familiær risiko for sykdom.

Du sier du har prøvd? Forskningen er klokkeklar på et punkt; Sjansene for å lykkes økes betraktelig ved at du gjør et forsøk … Mislykkes du, kan du alltid starte på nytt hver mandag.

Tom Holthe

Lege og spesialist i arbeidsmedisin