Orklareiser har tatt alle forholdsregler for at denne turen skal bli vellykket. Selskapet ble kastet inn i turopplegget i mellomjula, da Haganor gikk konkurs.

Rekognosering

Tidlig i februar reiste daglig leder ved Orklareiser, Hugo Storsand, ned til Kenya for å «gå opp ruta» og sjekke at alt var som det skulle.

Og på et informasjonsmøte rett før avreise, orienterte han om det han hadde opplevd og ga praktiske råd til hva man måtte huske på.

Storsand viste også bilder fra rekognoseringsturen sin, og forventningene ble ikke akkurat mindre etter dette møtet.

Jumbojet

Selve flyturen gikk veldig bra. Etter mellomlanding i Amsterdam, bars det rett til Nairobi med KLMs jumbojet.

Med ni seter i bredden, to etasjer, god service og en toppfart på nesten 1000 kilometer i timen, ble det en helt grei opplevelse, selv for en som av og til får pusteproblemer i lufta med tanke på hvor naturstridig det er at slike store monster skal henge ei mil over bakken.

Machete

Det første vi lærte etter å ha landet på Jomo Kenyatta Airport, er at ting tar tid. For noen forløp prosedyrene ved den pålagte visumsøknaden greit, mens andre ble stående i køer som nesten ikke rikket seg.

Da alle omsider var ute av terminalen, ventet fem velvoksne Land Rovere. Problemet var bare at den ene av dem ikke lot seg åpne. Sjåførgruppen prøvde mange forskjellige metoder for å få opp et vindu. Og da en diger machete ble plukket fram fra redskapsbunken, forsto vi at vi ikke lenger var i orkdalsergionen.

Det som til slutt gjorde susen, var en kleshenger av ståltråd.

Luksushotell

Omsider kunne vi sjekke inn på Intercontinental Hotel, et femstjerners hotell som anses for å være et av de aller beste i Nairobi.

Her ble vi møtt av en service som går utenpå mange europeiske hoteller. Alle, fra dørvakten til resepsjonsmedarbeideren, kelneren og vaskedamen, møtte oss med strålende smil og velvilje.

Thams

Etter frokost på en bugnende buffetrestaurant, sto turens første utflukt for tur. For snart hundre år siden var nettopp Nairobi-området sentralt i Christian Thams’ liv.

Ifølge Thams-biograf Elsa Reiersen, som for øvrig er reiseleder på turen, var Thams svært glad i Afrika og den spesielle afrikanske atmosfæren. I utkanten av det som er dagens Nairobi-sentrum, i Muthaiga, hadde han sin etter hvert så flotte eiendom hvorfra han drev plantasjevirksomhet.

Muthaiga

Reiersen har ikke greid å finne ut akkurat hvor Thams bodde, men hun tror det kan ha vært i området der Belgia har sin ambassade i dag.

Muthaiga er i dag et svært velstående område, der ambassadene ligger tett i tett. De fleste av dem bevoktes med bevæpnede menn.

Det gjaldt også for den belgiske ambassaden.

Så det eneste vi fikk se av det som kanskje var Thams’ eiendom, var konturene av en frodig og vakker plass, trygt beliggende innenfor et hermetisk lukket gjerde.

Frodig

Men vi fikk se området der Thams i flere år hadde ferdes. Blomsterprakten, frodigheten, elvedalene og velstanden som neppe var mindre under koloniveldets glansperiode.

Senere på denne reisen vil vi oppleve flere steder Thams oppsøkte. Blant annet Masai Mara, der han jaktet.

Det var imidlertid en annen nordisk personlighet vi fikk godt kjennskap til søndag, nemlig Karen Blixen.

Heltinnen

Farmen hennes ligger i utkanten av Nairobi, og er i dag omgjort til museum. Her gjorde den danske forfatteren iherdige forsøk på å bygge opp en kaffefarm, uten å lykkes særlig godt.

Hun satte likevel kraftige spor. På det meste sysselsatte hun 700 personer, og hun behandlet dem på en helt annen måte enn det kenyanerne var vant til fra hvite. Blixen ga blant annet gratis helsehjelp til alle sine ansatte.

Karenland

Etter at hun kom hjem til Danmark, først på 30-tallet, skrev hun boka Den afrikanske farm, som senere ble filmatisert med Meryl Streep og Robert Redford i hovedrollene.

Kenyanerne elsker henne for det hun gjorde både som plantasjeeier og som forfatter, og området der farmen ligger har fått navnet Karenland.

Inne på museet fikk vi se hvordan hun hadde bodd, og blant museumsgjenstandene var også rekvisitter fra filmen.

Ottar Melby fra Skaun, som er en av turdeltakerne, så seg monn i Karens traktor, som fortsatt står på den gedigne og velholdte eiendommen.

Kontraster

På vei tilbake til vårt femstjerners hotell, fikk vi et nådeløst innblikk i kontrastene denne byen er så full av. Til venstre nedenfor oss, da vi kjørte ned en bakke, så vi rett inn i Kibera. Noen sier dette er verdens største slum, andre hevder den er toer bak Soweto.

Her lever rundt en million mennesker tett i tett, i blikkskur og med sanitærforhold som gjør tilværelsen lett for rottene.

Og like inntil slumgettoen ligger golfbanene og luksuseiendommene med sine svømmebassenger.

Det er slett ikke vakkert.

Men å se det, gjør oss kanskje litt klokere. Og det forteller med all tydelighet at det er en vanvittig urettferdig verden vi lever i.