Gunhild Øyangen toppet Sør-Trøndelag Arbeiderparti sin nominasjonsliste foran stortingsvalget 1997. Men Hemne-ordfører Johan Stølan var ikke særlig tilfreds med at nominasjonsmøtet plasserte Trond Giske på andreplass til fordel for sliteren Ulf Guttormsen.

— Jeg er veldig glad for denne fornyede tilliten, sa Gunhild Øyangen til ST. Det ville bli hennes tredje periode etter at hun ble innvalgt i 1989.

Giske eller Guttormsen?

Men det var null og nada spenning knyttet til førstekandidaten under nominasjonsmøtet til Sør-Trøndelag Arbeiderparti den desemberhelga i 1996. Kampen hadde stått om andreplassen, der det til slutt ble Trond Giske som stakk av med seieren 97–76 over Guttormsen, som til slutt havnet på den usikre femteplassen.

— Det er et dårlig signal overfor en trofast sliter som Guttormsen, mente Johan Stølan, den daværende Hemne-ordføreren som hadde hatt Guttormsen som en nyttig medspiller de gangene spørsmål om industrietableringer hadde vært reist.

— Når det gjelder Giske oppfatter jeg ham som en Nei-mann både når det gjelder industrietableringer og veiutbygginger. Nå sitter vi altså igjen med to representanter med bakgrunn fra landbruket, samt to studenter på toppen av nominasjonslista, og det er ikke Arbeiderpartiet verdig, mente han.

STs reporter lurte på om dette var innledningen på en ny epoke i Ap.

— Nei, dette tror jeg er et engangstilfelle, svarte den daværende ordføreren.

— Et uheldig resultat for Sør-Trøndelag AP?

— Nei, det er et for sterkt ord. Vi må vel alle innse at vi ikke får det helt slik vi vil, sa Johan Stølan.

Angikk oss alle

Gunhild Øyangen, som altså gikk lekende lett ut av nominasjonen som seierherre, var på det tidspunktet leder for Stortingets sosialkomité. En jobb hun stortrivdes i, spesielt med tanke på at de siste årene hadde vært preget av den «snevre» statsrådsjobben som landbruksminister.

— Nå er jeg over på noe helt nytt, og det finnes ikke felt som så til de grader angår oss alle sammen. Her er det faktisk snakk om et område som tar en tredjedel av budsjettet. Her er det utrolig mye å gripe fatt i, sa Øyangen.