Gjengen i Lucifer MC i Skaun møttes to ganger i uka. Hadde de brukt all tida de brukte på å mekke sykler på å trene, ville de blitt veldig spreke.
— Kanskje vi skulle starta idrettslag? spurte Tore Bollandsås.
«Hahaha!», gjengen lo så colaflaskene nesten falt av bordet.
— Det skulle tatt seg ut, sa Arve Uvås.
Svart kaffe
Lucifers MC hadde sommeren 2011 tolv medlem med et uvisst antall motorsykler. De fleste medlemmene hadde to sykler hver. Hver tirsdag og torsdag året rundt møttes de på Råplassen i Skaun – småbruket klubben kjøpte på åttitallet. Kaffe, snus, og cola på benken. Men hva snakket man om på kaffeslabberas to ganger i uka?
«Hva skal vi snakke om nå da? Du kan jo ikke skrive det vi vanligvis snakker om!», sa Tore.
— Ikke?
«Hm. Hva med motorsykkelens dag som vi arrangerte i mai. Det kom 140 sykler!», sa Jørn Lerånn.
— Oi, det var mange, kom det fra STs journalist.
«Ja, og i høst skal det være swap meet på Klett. Det kan vi snakke om», sa Tore.
— Swap meet?
«Ja, alle tar med seg deler de har liggende hjemme, og så bytter vi deler», forklarte Tore.
— Jaha, ja. Men hva pleier dere egentlig å snakke om?
«Hehehe».
Gjengen så ut i lufta, tenkte litt.
«Skal vi ta bilde under skiltet? Kanskje du vil se inne på verkstedet?»
— Gjerne.
«Ting må matche»
I verkstedet sto Jørns prosjekt, en Showel Chopper. Den hadde en evig lang gaffel mellom hjulet og styret.
— Ting må matche, sa Jørn og smilte bredt.
— Vi kaller den bare litjmann, sa Arve. Han gliste og pekte på Jørns sykkel.
I verkstedet sto også Frodes gule trehjuling, flere kubikk sykkel, og en minisykkel som ingen ville vedkjenne seg.
«Ska' vi ta bilde no? Vent», sa Inge Olav Husby.
Han løftet på skuldrene for å frigjøre plass i skinnjakken og lente seg mot speilet på Harley-en. Han satte begge hendene i panna og dro dem bakover ned til hestehalen. Og samme manøver en gang til.
— Nå, nå er jeg klar, sa han.