Rindal skimuseum ble åpnet i juni 2014. Museet ligger flott til på Igltjønnhaugen vis-à-vis Igltjønna tett ved fylkesveg 340 i Rindal sentrum.

Fjøs fra 1780

Skimuseet er en spissing eller forlengelse av Rindal bygdemuseum med sine mange gamle hus. På hele museumsområdet er det 14 hus. Den største attraksjonen, som er skihistorie fra Rindal spesielt og Norge generelt, holder til i det gamle Heggem-fjøset fra 1780. Det ble flyttet fra Romundstadbygda til museet i 2005.

- Fjøset ble kjøpt i 1979, men ble flyttet til museet først i 2012. Det tok altså 35 år før det kom til museet, forteller daglig leder for Rindal skimuseum, Kari-Elin Bolme Løfaldli.

Spisser museet

I 2005 så rindalingene behovet for å spisse innholdet ved museet for at det skulle være liv laga.

- Vi tenkte; hva har vi? Jo, vi har ei skihistorie, og det må være mulig å få til et skimuseum? sier Løfaldli.

I Rindal er det sjelden langt fra tanke til handling, og i 2009 var det klart at skimuseum skulle det bli. I 2014 sto museet ferdig med en prislapp på 23 millioner som stat, fylkeskommune og kommune deler mellom seg.

Ærefulle nominasjoner

Nå står skimuseet der i all sin prakt med to ærefulle nominasjoner siden det ble åpnet i 2014. I 2015 ble det nominert til Statens byggeskikkpris, og i 2017 til årets museum i Europa.

- Det er blant annet blitt veldig attraktivt i arkitektmiljøet, forteller Løfaldli.

Enda mer attraktivt er museet i skimiljøet da det tar for seg skihistoria, men også skifabrikkhistoria nasjonalt.

OL- og VM-helter

På åpninga 29. juni i 2014 kom det 1000 besøkende. Årlig er det 9000 besøkende ved museet. Her møter publikum historia om skilegender som Sigurd Røen fra Rindal som ble dobbelt verdensmester i kombinert i Chamonix i 1937.

- Det artigste med den historia er at rindalingene fikk vite om seieren først da han kom hjem, en måned etter VM, ler Løfaldli.

John Røen, bror til Sigurd Røen, deltok i OL i St. Moritz i 1928. På vegen dit ble han fransk mester.

Skifabrikkeventyr

Ifølge Løfaldli var de første skifabrikkene i Rindal på lofta på gårdene. Ingebrigt Røen, far til John og Sigurd for eksempel, laget ski til alle de fire sønnene sine.

I første halvdel av 1900-tallet vokste det fram mange gode skiløpere i Rindal, og også mange skifabrikker. Det var Rindalsski, Trollheimski, Trollski og ikke minst Landsemski som ble startet av Even Landsem i 1946, og som var rådende til ut på 1980-tallet, forteller Løfaldli.

Som eksempel på Landsem-skias fortreffelighet, troner blant andre Magne Myrmo. Han tok VM-gull i Falun på Landsem-ski.

Treskikrise

Ifølge Løfaldli ble det på det meste produsert 100 000 par ski i året i Rindal, og det var 100 arbeidsplasser i skiproduksjonen. Men i 1987 kom krisa i treskiproduksjonen. Den rammet også Landsemski og Rindal.

Ved museet vises skifabrikkhistoria til norske treski, men ettersom mange av maskinene i Rindal ble ombygd og brukt til andre ting, har museet fått tak i maskiner fra Rustad-ski på Fåberg.

- På denne måten ivaretar vi norsk skiproduksjonshistorie, sier Løfaldli.

Født med ski på beina

I den trivelige museumskafeen har Løfaldli tatt oss et godt stykke inn i den spennende skihistoria til skibygda. Nå starter vandringa i det innholdsrike fjøset som har huset sauer, hester og korn i 200 år. Nå er det skistjernene og skihistoria som fyller fjøset som har fått hele Europas blikk mot seg.

På vår vandring gjennom fjøset, blir vi kjent med rindalsgutter som har tatt gjeve medaljer. Som Mikal Kirkholt som har sølvmedalje fra OL i Oslo i 1952. Endelig er medaljen kommet hjem til Rindal.

Her er treningsbøkene til Edvin Landsem som førte utførlig treningsdagbok. Her er skisko som ble laget i Rindal. Her vises filmer fra store øyeblikk i skihistoria, intervju med Oddvar Brå, Harald Grønningen og andre, om hvordan skispor ble lagt, skiteknikk for flere tiår siden og hvordan det var på skirenn i glanstida til skibygda Rindal.

Her er utstillinger av skiklær, medaljesamlinger, historia om skivennene og skisjelene. Om dette å være norsk og være født med ski på beina.

Venneforeninga til skimuseet taler for seg. Den teller nå 104 personer, og har de tre siste åra gitt 100 000 kroner årlig til museet. Penger de har samlet inn gjennom frivillig arbeid.

Nye utstillinger

Nytt av året er minneutstillinga etter langrennstalentet Olav Langli som omkom i ei ulykke bare 20 år gammel 17. mai i 1975. Ny er også premiesamlinga til John Røen, Mikal Kirkholt, Reidar Helgetun og Edvin Landsem.

Samlinga av skihistoria ved museet er kompakt og interessant. Men her trenger du så absolutt dagen.

- De aller fleste som kommer hit, sier at de burde hatt lengre tid. Underveis er det mye gjenkjennelse og mange har historier å fortelle fra sine skiminner, sier Kari-Elin Bolme Løfaldli som også gjerne viser resten av museumstunet som er blant de mest velholdte i våre bygder.

Her er det mulig å drikke kaffe i de gamle stuene, mens ungene i familien leker på tunet. Og skulle det være en skikkelig sommerdag, så frister det umåtelig med en dukkert i Tjønna som ligger på andre siden av vegen.