Det er lørdag morgen. Leserturen til Kenya går mot slutten. Denne dagen skal vi utnytte til fulle, med morgensafari, besøk hos maasaiene og til slutt en ettermiddagssafari.

Tidlig

Vi starter halv sju, altså halv fem norsk tid. Det er skumt idet vi kjører ut fra lodgen vår.

I en kolonne på seks Land Cruisere tar vi oss innover savannen i Maasai Mara.

Vi stresser litt. Har lyst til å se soloppgangen, som kan være helt spektakulær. Vi kjører med ryggen mot øst, og snur oss jevnlig for å være parat med kameraene idet sola klyver over åskammen.

Full fart

Plutselig knitrer det i walkien:

«Cheetah!»

En gepard er observert bak oss. Vi bråsnur, og sjåføren vår, Hashim Fakih, kjører det Toyotaen makter over de dårlige grusveiene.

Vi er ikke de eneste. Walkie-meldingene går ut til de fleste som er på safari denne morgenen. Men ikke alle har hørt meldingen, og fortsetter ufortrødent rett fram.

Verdens raskeste

En kilometer lenger framme ser vi den. En av savannens mest sjeldne dyr. Geparden. Verdens raskeste pattedyr, som kan nå en toppfart på 110 kilometer i timen.

Kameralinsene finstilles mot det elegante dyret, som ikke lar seg merke med at bil etter bil tar oppstilling bare noen meter unna.

Samtidig står sola opp over savannen.

Mektig og vakkert

Sakte blir geparden badet i solas trolske morgenlys.

At vi langt fra er alene om opplevelsen, spiller ingen rolle. Det eneste vi ser, er det flekkete kattedyret, som det stadig blir færre og færre av i verden.

Det er så mektig og vakkert at det vanskelig lar seg beskrive med ord.

At vi skal få et enda mer spektakulært møte med geparden noen timer senere, vet vi ikke da.