Det startet noen dager tidligere. Vesuv hadde begynt å røre på seg ved å spy ut røyk og aske. Om morgenen den 24. august i år 79 etter Kristus kollapset toppen av vulkanen, og utbruddet var et faktum.

Ikke lava

Søndag kunne deltakerne på ST-turen spasere i Pompeiis ruiner, og se godt bevarte byggverk, gjenstander og infrastruktur.

Det kunne vi ikke ha gjort om den romerske byen hadde blitt begravd under lava. Da ville den vært ødelagt av den glødende massen. Men det var askenedfallet som ble Pompeiis bane. Og da man startet utgravningene i 1748, fant man en by som var til dels meget godt bevart.

Avstøpninger av folk

Det som gjør et ekstra sterkt inntrykk på mange som besøker Pompeii i dag, er å se de autentiske avstøpningene av menneskene.

I og med at byens innbyggere ble begravd i aske, ble det dannet en slags sementkapsel rundt dem. Likene smuldret etter hvert bort, og det dannet seg et hulrom i askelaget. Under utgravningene fylte arkeologene hulrommene med gips, og man fikk fram mennesker og dyr akkurat slik de var da de ble begravd under askelaget (kilde: Wikipedia).

Mange av disse «likene» er stilt ut i glassmontere i Pompeii. Av dem vi fikk se, var det flere som holdt seg til munnen. Antakelig for å verge seg mot den dødelige gassen fra vulkanen.

Hovedgata

Søndag formiddag, 1933 år etter den skjebnesvangre dagen for Pompeiis befolkning, rusler Lars Jordet og Rannveig Karlsen fra Å opp gjennom det som var Pompeiis hovedgate.

Her yret det av liv i mange hundre år før vulkanutbruddet, og det paret fra Meldal fikk se, var stort sett originalt. 80 prosent av det man kan beskue i Pompeii, er i original stand. Det var en by med mange av de samme funksjonene og attraksjonene som vi har i dag. Handel, gudedyrking, god infrastruktur, velvære og kultur. Amfiteatret i Pompeii er verdens eldste bevarte.

Yngre deltakere

I år er det med flere yngre deltaker enn før på ST-tur. Det har fungert veldig godt. Selv om mange er nådd pensjonsalderen, er det alltid en lettliva gjeng som er med på ST-turene.

Jordet og Karlsen tilhører de yngre deltakerne på Italia-turen. Før de dro, ble de innimellom godslig terga for at de skulle på pensjonisttur.

– Vi har snakket om å kjøre nedover i Europa i flere år, men jeg har kviet meg litt for å kjøre, sier Jordet som i forrige uke var vitne til lovløse tilstander på veiene i Sør-Italia.

Appetittvekker

Nå gjenstår Roma. Steder som Venezia, Assisi, Sorrento, Capri og Pompeii er besøkt, og bussferien har fungert som en appetittvekker for Jordet og Karlsen.

– Vi skal tilbake, i alle fall til Venezia og Capri. Vi har hatt så mange høydepunkter at det ikke kan beskrives. Man må være i det; bruke alle sansene, for å fatte hvor flotte disse stedene er, sier Rannveig Karlsen.

– Er bussferie noe dere anbefaler for andre jevnaldringer?

– Det er veldig greit å gå til dekket bord, og vi har fått med oss opplevelser som vi ikke ville fått på egen hånd. Ja, vi anbefaler gjerne andre på vår alder å være med på en slik tur. Alder har veldig liten betydning.