På Orkanger melder yr.no i dag om klarvær, 15 kuldegrader og flau vind i ettermiddag, og lettskyet, 17 kalde, og svak vind på kvelden. Interessant nok er også Orkanger på sjetteplass på Adressas oversikt over de kaldeste stedene i Trøndelag i dag.
Kaldest i landsdelen er Røros og Sølendet med -27,5 grader, etterfulgt av Kjevlia i Snåsa med -22,2 grader, Kotsøy med -20,4 grader, Skogmo på Overhalla med -19,4, og Namsskogan med -18,5. Etter Orkdal følger Gartland med -17,9, Meråker med -17,8 og Selbu med -17,3.
På tirsdag meldes det om med skyet, 16 kuldegrader, og svak vind natt og morgen, sne, 15 kuldegrader, og flau vind på formiddagen, 10 kuldegrader på ettermiddagen, og skyet, 7 kalde, og svak vind på kvelden.
På onsdag meldes det om skyet, 6 kuldegrader og flau vind natt og morgen, lettskyet, 3 kalde, og lett bris på formiddagen, sne og svak vind på ettermiddagen, og skyet, 2 kalde, og flau vind på kvelden.
Løkken Verk, Rindal, Rennebu, Lensvik, Kyrksæterøra, Krokstadøra, og Børsa
På Løkken meldes det om 5 til 9 grader varmere og svak vind til lett bris i dag, 7 til 9 grader varmere og flau vind til lett bris tirsdag, og 8 til 2 grader varmere og frisk bris til svak vind onsdag.
I Rindal meldes det om 7 til 8 grader varmere i dag, 9 til 6 grader varmere og flau vind til lett bris tirsdag, og regn til sne, 6 til 1 grad varmere, og laber bris til svak vind onsdag.
I Rennebu meldes det om 5 til 7 grader varmere og lett til laber bris i dag, 9 til 4 grader varmere og laber til frisk bris tirsdag, og 5 til 1 grader varmere og frisk bris til svak vind onsdag.
I Lensvik meldes det om 9 til 11 grader varmere og svak vind i dag, 12 til 8 grader varmere og svak vind til lett bris tirsdag, og lettskyet til regn, 7 til 4 grader varmere, og flau vind til laber bris onsdag.
På Kyrksæterøra meldes det om 9 til 12 grader varmere og svak vind i dag, skyet til regn, 13 til 9 grader varmere, og svak vind til lett bris tirsdag, og skyet til regn, 8 til 4 grader varmere, og svak vind til lett bris onsdag.
På Krokstadøra meldes det om 7 til 9 grader varmere og svak vind i dag, 9 til 7 grader varmere og svak vind til lett bris tirsdag, og skyet til sludd, 6 til 2 grader varmere, og svak vind til laber bris onsdag.
Og i Børsa meldes det om 8 til 9 grader varmere og svak vind til lett bris i dag, 10 til 7 grader varmere, og svak vind til laber bris tirsdag, og 7 til 3 grader varmere og svak vind til lett bris onsdag.
Øregasme
Anmeldere og Janove får si hva de vil, jeg hører Kaizers hele veien gjennom denne plata, og ikke bare nikket i «Drittsekk (feat. OnklP)».
Ikke tidlig Kaizers med gassmaske og oljefat, men «Violeta»-trilogien, og selv om jeg foretrekker de tidlige platene, er det ikke ille i det hele tatt.
For min del er dette det beste jeg har hørt av Janove siden demoskiva med «De fire små endene», som for øvrig er en av de beste låtene jeg har hørt fra Rogaland, og jeg har hørt mye fra mitt favorittfylke. Helt fra starten med pappas egenkomponerte og oversatte sanger, via Mods, Vamp, og Stavangerensemblet til Kaizers, Kriminell Kunst, og Frk. Fryd. Det er viktig å holde på hvor man kommer fra, selv om man bor på en gudsforlatt plass (populært kalt Midt-Norge).
På denne plata hopper Janove fra sjanger til sjanger, og favner bredt. Det kan gå begge veier, men for Janoves del lover det bra. Så når vi hopper fra den finfine duetten «Våpen» med Ane Brun, leer jeg ikke et øyelokk når vi plutselig er inne på den helt annerledes «Klappjakt». Så blir det spennende å se hvordan det blir på konserter, da. Om han drar frem Ane og Onkl som overraskelsesgjester på hver plate, finner en lokal helt til å ta over «jobbene» deres, bruker playback på de delene, eller bare ignorerer det og kjører på fullt og helt.
Og så får vi ta en gjennomgang av hva som skjuler seg på dette finfine albumet, som fikk meg til å bestille det på CD og vinyl etter bare én gjennomlytting på Tidal …
«Engel» er åpningssporet på «Hengtmann», og tar oss med inn i et nytt tekstunivers, fjernt fra Constanze og Violeta, men likevel føles det nært og hjemmekoselig når vi hører om Marlene, som vi også hørte om på den forrige plata hans, «Artisten og Marlene», fra 2017. Og jeg må bare si det her og nå. Jeg blir så glad når jeg hører måten han synger «Min Marlene» på. Jeg sitter her og veiver med hendene som en dirigent, så fremt jeg ikke skriver / spiller luftpiano på tastaturet.
«Stormen» er den sangen jeg ser flest anmeldere henge seg opp i og kritisere. Heldigvis er jeg ikke anmelder, eller kjent for å følge strømmen. Jeg digger låta, og sitter og tramper takten slik at både min egen pult og nabopultene rister som ved jordskjelv. Jeg får lyst til å gaule med av full hals, selv om det ikke nødvendigvis passer seg på jobb. Det får i så fall vente til lunch. «Stille før stormen / Nå vet me i alle fall kor me står hen / Eg sko' ønsket eg aldri møtte deg / Eller du hadde truffet meg». Jeg har allerede sunget refrenget høyt i bilen mer enn én gang denne helgen. Noen nevner stadionrock og klisjeer. Jeg merker ingen klisjeer her, men merker at denne kanskje gjør seg bedre på et fullsatt Wembley enn i mine Bose QC35, og det er jo bare å drømme om å se ham live …
«Hengtmann» er platas tittelspor og gir meg automatiske assosiasjoner til The White Stripes, uten at det skal kimses ad. Den er ganske røff og rocka, men uten at det blir et støyete ungdomsskoleband. Mer polert, men med en energi og et driv jeg ikke merker hos så mange av dagens artister. Musikalsk sett er den ganske taktfast med trommer som gir meg lyst til å marsjere. Lyrisk sett har jeg gått og nynnet om Rembrandt og amatører und so weiter, weiter, weiter hele helga. Jeg liker også hvor sømløst den glir over i neste spor.
«Våpen (feat. Ane Brun)» er en veldig fin duett hvor valget av Ane Brun synes å være selvsagt, selv om jeg har lest i intervju med Stavanger Aftenblad at de gikk gjennom en liste før de kom frem til at det måtte bli henne. Jeg hadde ikke trengt en liste hadde jeg vært Janove. Denne sangen er som skapt for Ane Bruns stemme. Selv om jeg – før jeg hadde sett hva de forskjellige sangene het – trodde den het «Våken», men etter noen flere gjennomlyttinger passer det godt med «Våpen».
«Klappjakt» er funky til tusen og også her hører jeg Kaizers. Kanskje er det klappingen, kanskje er det bassen, eller kanskje er det måten Janove synger «Klappjakt / Puste deg i nakken i natt». Eller kanskje jeg bare hører noe som ikke er der, i et håp om at det skal være noe. Hvor er Dr. Mowinckels akuttmottak når jeg trenger dem? Jeg liker også hvor forskjellig den er fra det forrige sporet. Jeg er enig med Janove når han sier: «Jeg er fullstendig klar over at noen vil si at det spriker. Selv liker jeg variasjonen. Det lages mye musikk som du kan høre på i 20 minutter, så vet du akkurat hvordan resten er. Jeg vil ikke være sånn. Låt nummer åtte på konserten kan veldig godt være helt ulik nummer sju og nummer ni.» (Stavanger Aftenblad 19. januar 2018)
«Pyramidene» er en sang som virkelig sender tankene mine tilbake til «Violeta»-trilogien. Sangen kunne like gjerne vært på vol. 2 (vel, kanskje ikke tekstmessig, men definitivt musikalsk sett) som på denne soloskiva mange år senere. Jeg holder fast, Janove. Jeg holder fast. Og jeg storkoser meg med de primale skrikene og andre lydene i bakgrunnen. Noen nevner psykedelisk, og jeg sier meg ikke uenig, altså, men jeg hører også mer. Som The Beatles mot slutten av karrieren.
«Øyeblikkfanger» er ulik de andre sporene musikalsk sett, og det passer bra med hva han sa. Jeg hører mer dus electropop, ispedd en litt småvrengt bass (skjønt, ikke på langt nær like vrengt som bassen i The Flaming Lips’ «Yoshimi Battles the Pink Robots, part 1»), men nok til at jeg lener hodet bakover, lukker øynene og kjenner skjelvingene i ryggmargen og ståpelsen reise seg på armene, når Janove synger om å lukke opp skattekammer. Dette kan jeg like. Dette kan jeg absolutt like. Det er ikke nok øregasmer i dagens musikk. Og det gitarspillet, da. Passe skrikende og Peter Frampton-ish, selv uten bruk av talkbox. Ah, himmelsk. Og mot slutten er jeg plutselig i Pink Floyd-land! Om det er bevisst fra artisten eller ikke, vet jeg ikke, men for meg er det nok. Dette er noe av det beste jeg har hørt av norsk musikk på lang tid.
«Drittsekk (feat. OnklP)» er sangen hvor vi hører nikket tilbake til Kaizers, og hvor vi beveger oss ut av Janoves nye univers, og inn i virkeligheten med noen slående hint til gamle dager. Jeg satt der med et stort glis da jeg hørte «Ingenting blir nogengång akkurat så før / Då eg va ung og du va vakker / og du va min flørt / Alle gjekk og sang på «Ompa te du dør»». Sangen handler for øvrig om en gjeng som fester og turer hele tiden, men en natt ødelegger en av deres egne festen, og blir hengt ut. Den er også inspirert av fotballspilleren Diego Costa, da nærmere bestemt linja «Han e en drittsekk, men han e vår drittsekk», som en Chelsea-fan skal ha sagt om ham da han var hatet av både motstandere og sine egne. OnklP fra Dirty Oppland gjør for øvrig en god jobb, og det var på tide at Janove og han fikk fullført det samarbeidet de har snakket om i så mange år. Janove skriver på nettsiden sin at låta nytes best på fest, men jeg vil nå si den fungerer like bra for full vreng i bilen eller på høyt volum i hodetelefonene mine på kontoret.
Hadde jeg vært mer en anmelder enn en omtaler, og hadde jeg gitt karakter og trillet terninger hadde barometeret gått rett til topps, for å blande uttrykk. Jeg digger Janove og jeg elsker dette albumet. Ferdig snakka!