Tander Bakli hadde en drøm om å lage film fra det sydenske land, og det gjorde han. Men underveis glemte han dessverre spillereglene. Han glemte også manus og regissør, og han glemte at dette med å lage film er et fag. Tander til Spania ble en langdryg film med mangelfull regi og tidvis dårlig lyd. Den kunne med fordel vært en kortfilm.
Langdryg
Knut Ole Laksøyen og Jomar Bjørnbets prosjekt med å lage film av Tander Baklis sydentur, er et ambisiøst prosjekt. De vil så mye, men denne gangen oppleves det som at de hopper for høyt, og drar strikken for langt. Selve filmen Tander til Spania har store mangler. Den blir for langdryg og innholdsløs, og altfor mange scener som skal være morsomme, går i reprise.
Ensidig
Når det gjelder skuespillerne, preges også de av lite korrigering og mangelfull regi. Postmannen i Jomar Bjørnbets skikkelse, blir for ensidig i sin karikatur. Tander har noen slagferdige kommentarer, men også han blir i lengden for monoton i uttrykket. Mor blir også for stille og konturløs i det lange løp. I små glimt kan den stemmeløse mor være morsom, men denne gangen ble tausheten både påtatt og unaturlig.
Trette ut
Selve opptakten til filmen, for det var visst en filmpremiere vi var invitert til, ble også for langtekkelig, uinteressant og amatørmessig preget av tørrprat. Ensemblet ville ha skåret mye på å ha regihjelp. Kunsten er ikke å trette ut publikum.
Å dele filmen i to for å ha noen morostunt på scenen imellom, var heller ikke noen suksess. Selv om Jomar Bjørnbet, utkledd i bleie som kjærlighetsguden Amor, kaller på gapskratten, ble også dette et langtekkelig nummer med delvis flau tekst. Knut Ole Laksøyen som Kåre Å var også tekstmessig svak med billige poeng.
Raanes sang
Det som høstet mest applaus denne fredagskvelden var Kristian Raanes nydelig framføring av sin ferske sang, selv om heller ikke dette hørte naturlig hjemme i forestillinga.
Vi forstår at Knut Ole Laksøyen og Jomar Bjørnbet klør etter å få folk til å le. Men denne gangen oppleves det som en skivebom. Humor er for alvorlig og krevende til at det skal tas lett på. Når det legges så mye penger i å lage film, må det gjøres hundre prosent, og ikke bare med en kameramann.
Å lage gode humorshow er også så mye mer enn bannskap, karikaturer med talefeil og snodige fjes. Selv om talentene kanskje er naturgitte, må de stelles pent med og videreutvikles. Da vil også resultatene komme, forhåpentligvis.