Mange som mater fugler har opplevd å få ekorn på besøk på fuglebrettet. De kan bli veldig tillitsfulle, slik at de til slutt våger å ta mat direkte fra handa. På denne måten kan en få kontakt med ekorna, og lære å bli bedre kjent med dem. Enda bedre er det å observere ekorna i deres naturlige leveområder. I et skogholt hvor jeg visste at det fantes ekorn, rigget jeg til en enkel liten foringsplass. Den ble forsynt med hele hasselnøtter og solsikkefrø.

Aktive ved daggry

Det gikk ei tid før noe skjedde, men ekorn er nysgjerrige dyr. En dag var nøtter og frø borte, kun skallene lå tilbake. Det var ikke tvil om at det skyldtes ekorn og ikke fugler. Ekorna knekker nøtter på en spesiell måte. De gnager seg gjennom skallet og tar ut kjernen. Dermed var det bare å møte opp i grålysninga og se hva som skjedde. Ekorna blir aktive ved daggry. Da det er lyset som bestemmer når de tørner ut og ikke klokka; starter dagen stadig tidligere utover vinteren.

foto
Det er alltid trivelig å støte på ekorn på tur i skogen. Foto: Steinar Væge

Lyder i stille skog

Det gjelder å møte opp før ekorna ankommer plassen. Dette er gode stunder med fullkommen stillhet, der både hørsel og syn skjerpes. Svak krafsing i trekronene og bevegelser i greinene, forteller at noe er i ferd med å skje. Ekornklør mot bark lager lyder i stille skog. En skygge beveger seg i trekronene, og et hode og ører med bust på dukker fram mellom greinene. Med hodet først og med en svær bustehale etter seg, kryper ekornet nedover furustammen mot nøtter og frø.

foto
Ekorna hamstrer mat, og finner gjemmeplasser både på bakken og i trærne. Foto: Steinar Væge

Kan stå ganske nær

Først var ekorna skeptiske til å ha meg i nærheten, men nysgjerrighet og sult vant til slutt over frykten. Jeg kan nå stå ganske nær uten at de bryr seg. Maten plukker de opp med munnen før framlabbene overtar. På menneskelignende vis holder de fast med labbene, mens de rensker av skallet. Den lange, bustete halen krummer seg fint oppover langs ryggen. Slik kan de sitte ei god stund, mens vender på maten mellom labbene og tygger. Så skal neseparti og munn pusses med framlabbene. Jeg synes det ligner katter som vasker seg.

foto
Ei lykt for kubbelys uten dør gir godbeskyttelse og hindrer at snøen legger seg over maten. Foto: Steinar Væge

Med raske klyv

Om det er mat til overs gjør de som oss, de gjemmer den til senere. Ekorn er en av artene i naturen som hamstrer. De kan gjemme nøtter og frø på bakken eller i trærne. Med ei nøtt i kjeften kan jeg følge ekorna der det spretter bortover snøflata for å gjemme nøtta, gjerne ved en trestamme. Raske framlabber graver seg nedover i snødekket til bare bustehalen stikker opp av snøen. Når hodet dukker fram igjen, er nøtta borte.

Ny runde med ei nøtt i kjeften, denne gangen oppover trestammen med raske klyv. På ei grein vokser det lav som brettes til side, og nøtta dyttes innunder. Slik kan det fortsette til alle nøttene er gjemt.

Knuffing om maten

En morgen ankommer fire ekorn plassen. Da blir det liv og røre og litt knuffing om maten, der det synes å være ei rangordning. I alle fall får det største ekornet med den flotteste halen stort sett spise i fred for de andre.

Ellers jager de ustanselig på hverandre, rundt stammen og opp i greinene i rasende fart. Ett av ekorna bommer på ei grein og faller syv-åtte meter rett ned, men lander i mjuk snø. Så er det på’n igjen. I februar-mars er det parringstid, og jeg lurer på om «leiken» har noe med det å gjøre.

foto
I år er det kongleår, noe som gjør at ekorna har gode dager med nok mat. Foto: Steinar Væge

Kongleår

Som mange har lagt merke til så er det veldig mye kongler i år, det kalles for et kongleår. Da har ekorna gode dager, noe som gjerne fører til at de får mange unger. Ingen vet hvor stor ekornstammen i Norge er, men bestanden regnes som bærekraftig. Det lover godt for ekornas framtid og våre muligheter til å treffe på de trivelige dyra ute i naturen.

foto
Ekorna lever sine liv i skogen og holder seg det meste av tiden oppe i trærne. Foto: Steinar Væge