Split er den nest største byen i Kroatia, og den er én av tre kroatiske byer man kan nå med direktefly fra Værnes i sommer.

Byen har de siste årene tatt seg voldsomt opp som turistmål, og det er ikke bare gode badamuligheter som trekker folk fra hele verden.

Split har nemlig en helt spesiell historie, og denne historien preger fortsatt byen på en måte som gjør den unik.

Flott promenade

Vi tilbrakte to netter på Hotel president, som ligger rett inntil gamlebyen. Noen av oss var kjappe innom på rommet for å sette fra oss bagasjen, før vi ruslet den korte turen ned til strandpromenaden, som har fått navnet Riva.

Promenaden er i seg selv en stor attraksjon, og er avbildet på mangt et postkort fra byen. Men det som gjør Split til en uforglemmelig opplevelse, er det vi får se når vi går inn en av portene fra Riva – og inn i det som for nesten 2000 år siden var pensjonistboligen til keiser Diokletian.

Ikke akkurat trangt

Palasset, slik det framsto da det var klart for innflytting i år 305 e. Kr., er historie. Men mye står igjen, og i dag befinner gamlebyens kjerne seg innenfor palassets vegger.

Man skulle kanskje tro det ble trangt med en hel bykjerne inne i et gammelt palass, men når keiserboligen målte 40 000 kvadratmeter, går det ganske bra.

Dagligliv i palasset

Noe av det første som møtte oss da vi gikk inn gjennom en av palassets porter, var massive murvegger, som har stått så å si uforandret i mer enn 1700 år.

Og i motsetning til en del andre steder som kan smykke seg med slike fortidsminner, er ikke det gamle keiserpalasset gjort om til museum som man ikke kan røre ved. Her lever nesten 3000 mennesker sine liv, noe klesvasken som henger langt opp på de antikke murene, er et vitnesbyrd om.

Annerledes

Undertegnede hører med blant dem som trives bedre i trange smug i en gamleby enn i fornemme shoppinggater, og jeg har besøkt mange flotte gamlebyer.

Men aldri har jeg opplevd noe lignende som Splits gamleby. Ikke fordi den er finere enn andre gamlebyer, men fordi den er så annerledes. Dagliglivet til fastboende anno 2017 går sin gang, i omgivelser som er et levende museum, og som er så spesielle at de er brukt som kulisser i suksesserien Game of Thrones.

Her er masse boliger, søyleganger, vakre klokketårn, tempelruiner, innbydende småbutikker, delikate restauranter og uteserveringer inne på fascinerende torg.

Søppelkjeller

Og det finnes en kjeller. På slutten av 1800-tallet avdekket arkeologer at det fantes en stor kjeller under keiserpalasset.

I dag kommer man rett inn i denne kjelleren dersom man ankommer keiserpalasset fra Riva, og man vandrer i et mylder av lavendeselgere, kjøleskapsmagneter og glasskunst. For å nevne noe.

Men da man gravde fram kjelleren for godt og vel 100 år siden, fant man ut at den hadde fungert som søppeldynge. Med andre ord – ei skikkelig skattkiste. For hva er det vel som forteller mer om dagliglivet for nesten 2000 år siden enn søppelet man kastet?

Blant det man fant, var tolv egyptiske sfinxer, og en av dem kan man se inne i palassets peristyl (forgården til keiserens gemakker).

Strandliv

Skulle det bli for hett å traske i keiserpalasset eller ta et glass vin på Riva, kan man ta en taxi til en av strendene utenfor Split.

Bacvice-stranda, som er den mest bynære, ligger bare et lite kvarters gange fra Riva. Denne stranda er kjent for sin høye partyfaktor, både dag og natt.

Ekteparene Ole og Borghild Snildalsli fra Snillfjord og Brit Unni og Odd Ivar Andøl fra Hemne – samt en god del av de andre deltakerne på ST-turen – valgte et roligere alternativ vest for sentrum. På den varmeste dagen så langt under ST-turen, hoppet firkløveret i Adriaterhavet flere ganger, før de tørket seg i sola – avslappende i fluktstoler, men noe kaldt å drikke innen rekkevidde.

Realt med fly

Dette er første ST-turen for dem alle, og de er godt fornøyd så langt.

- Vi hadde hørt mye skryt om Kroatia, og så var det realt at det var fly begge veier. Det er artig å se på landskapet og på hvordan folk har det her, sier Brit Unni.

Mannen hennes, som mange husker som lensmannsbetjent i Hemne, kommer bare på én negativ ting når det gjelder turen, og det var «nødlandinga» på Gardermoen, da flyet måtte gå ned på grunn av sykdom i besetninga.

- Men det har vi glemt nå. Vi har det så fint, at!