Det skulle nemlig broderes. Geriljabroderes.
Bygdeungdomslaget i Skaun hadde aktivitetsuke, og hva ville vel være mer naturlig enn å starte uka med geriljabrodering?
For mens noen tok ut sinne og frustrasjon ved å springe en tur eller kjefte i trafikken, tydde andre til nål og tråd.
Det startet med ei Facebook-gruppe. I 2008 laget Mona Pedersen ei gruppe som gikk under navnet «For et mer aggressivt korsstingsbroderi». Hverdagens frustrasjoner skulle utbroderes i korssting, og gruppa vokste raskt. Da artikkelen sto på trykk var det nesten 15 000 medlem i gruppa.
Gruppa hadde også laget sin egen «formålsparagraf»:
«Vi vil ta broderiet ut av hendene på okkupasjonsmakten som består av strikte håndarbeidslærere og husflidsgeneraler med egenhendig produserte stjerner på de tekkelige bluesekragene. Vi vil løfte broderiet ut av en romantisert idé om den hjemlige, nusselige, og innadvendte hjemmekosen.»
Dette falt i smak hos Skaun bygdeungdomslag. De arrangerte sin første sammenkomst med geriljabrodering våren 2010. Og det var på'n igjen rundt de tider da artikkelen sto på trykk. Denne gang hjemme hos daværende BU-leder Maren Marie Wilhelmsen på Buvikåsen.
Ni kjekke ungdommer satt i dyp konsentrasjon. Her skulle det broderes.
Men det var ikke trivelige budskap som «Velkommen til vårt hjem» og lignende som ble festet til stoffet. Den da nyvalgte lederen i Sosialistisk ungdom i orkdalsregionen, Knut Estensvoll Rosmo, hadde valgt påskriften «Sosialistfaen». Anna Krogset, som hadde fått grunnutdanninga si på nynorskskolen på Jåren, skrev «Før meg ikkje ut i freisting, eg kan gå sjølv».
— Brodering er en perfekt sosial aktivitet. Det bråke itj så fælt! sa nyrekruttert BU-medlem, Sigurd Konstad.
STs utsendte reporter mente at ungdommene ikke virket så sinte at det gjorde noe. Svaret kom kontant.
— Du skulle visst hvordan vi har det på innsida du! Men når vi broderer, blir vi glade. Aggresjonen løftes på en måte inn i broderistingene, i søte, små, FORBAINNA KORSSTING!