De er sherpaer som kommer fra Khunde i Himalaya i Nepal, 3840 meter over havet. Bak seg har folket over tusen års arbeid med steinarbeid. Foran seg har de 550 tonn stein fra skiferbruddet på Sætergård, i Snillfjord kommune.

– Det er skiferstein med litt glimmer i. De var ute etter stein som var brutt litt, som var mer naturlig steinrøysstein. Steinen måtte være flat, for den skal brukes til trinn. De bygger jo trappetrinn oppover der, sier daglig leder i Hitra anleggsservice AS, Anders Glørstad, som drifter skiferbruddet, ved Våvatnet.

550 tonn stein ble fraktet med båt fra Orkanger til Lofoten. Derfra blir den fløyet med helikopter, opp i høyden. Foto: Privat

Skifersteinen forlot Orkanger havn med båt før helga, og har nå ankommet Lofoten, hvor den losses. Herfra skal steinen flys videre med helikopter, til Reinebringen i Lofoten, der den virkelige muskeljobben starter.

«Stibyggjaren»

Avtalen mellom Glørstad og kompani, og Stibyggjaren AS, som er ansvarlig for stiprosjektet, kom til ved en tilfeldighet.

– Det var i starten på mai; via en bekjent kom jeg i kontakt med han «stibyggjaren» sjøl, Geirr Norman Vetti, som er daglig leder i selskapet. Det var veldig uformelt, han skulle spise middag på en kro på Hitra, og jeg var akkurat ferdigspist. Han nevnte at de bygde stier, og jeg nevnte at vi hadde et skiferbrudd. Så inngikk vi en avtale i juni om at vi skulle levere skifer til dem, sier Glørstad, til avisa Sør-Trøndelag.

John Terje Berg og Arne Aunhaug ved skiferbruddet ved Våvatnet. Foto: John Øystein Berg

Etter at helikopterne flyr steinene, som kan være så tunge som ett tonn, er det de nepalske sherpaene som utfører det ekstremt fysisk krevende - og tunge - håndbarbeidet med å legge steinene på plass, og bygge stiene, som skal se mest mulig naturlige ut, der de kryper oppover bratte norske fjell.

– Det er manko på stein der oppe. En av deres ansatte kom til oss på befaring, og forklarte hva slags stein de var ute etter. De ville ha den litt røff og tøff - ikke med rette kanter - så den kunne blande inn i naturen. Den skulle ikke være for fin heller, sier anleggsleder ved skiferbruddet på Sætergård, Arne Aunhaug, til ST.

– Det er en type stein som passer til naturen. Det er skiferstein, men de ønsker den ikke hundre prosent perfekt. De vil ha den litt buet, og litt røff, legger Glørstad til.

(saken fortsetter under bildet)

Over førti nepalske sherpaer jobber deler av året med å bygge norske stier.

Spesiallevering

Leveranse av denne typen spesialsortiment er ikke Hitra anleggsservice' hovedgeskjeft, men Glørstad har tro på at denne første forsendelsen kan åpne flere dører i fremtiden.

– Dette er et veldig spennende prosjekt for oss også. Det er litt læring for oss i forhold til hva slags steintype de ønsker seg. Det er kjempeartig, og det begynner å bli populært å legge slike stier. Kanskje kan det føre til tilsvarende jobber for oss i framtida, sier Glørstad.

– Det er mest artig, det at vi kan levere stein fra Våvatnet helt opp til Lofoten. Det er ikke storbutikk enda, men vi håper jo det kan bli noe mer, sier Aunhaug.

Skiferen blir fraktet med lastebiler til Orkanger. Foto: John Øystein Berg

Norsk tarifflønn

Det er uklart når stien, som skal bygges opp til Reinebringen, som er et 448 meter høyt fjell i Lofoten, i Nordland kommune, vil stå ferdig, men Glørstad tror arbeidet skal påbegynnes i høst.

– Vi har ikke vært oppover, men vi må vel ta oss en tur da, og finne ut hvordan det er å gå tur på steinen vår, sier Aunhaug.

Ifølge Stibyggjarens hjemmesider er sherpaene ansatt på seks månederes kontrakter, og alle ansatte mottar norsk tarifflønn. De skal ha utført arbeid fra nord til sør i Norge tilsvarende over to hundre tusen arbeidstimer.