På Magerøya har du nå muligheten. Ja, en liten hundremeter nord for hovedbygningen, har trioen Henrik Hays Nielsen (27), Harald Kindseth (29) og Martin Hauge (26) sammen med sine venner laget en geodetisk kuppel. Sjefingeniør og hjernen bak prosjektet har vært en av disse vennene, Alexander Jayko Fossland.

Som på verdensutstillingen

Og når du nå selvsagt spekulerer veldig på hva en geodetisk kuppel er, kan vi avsløre svaret: Det er en moderne kuppelkonstruksjon som består av et gitterverk av stål, aluminium eller annet materiale. På Magerøya er treverk benyttet. Kuppelen er montert sammen til et nettlignende system av trekanter, og er konstruert etter en regneformel der du kun angir diameteren på kuppelen. Et trykk på enter-tasten gir deg deretter bruksanvisninga for hvordan du skal gå fram for å sette den sammen.

— Det er vel litt som å lage en fotball med femkanta hvite og sorte felt, sier Harald Kindseth.

Du kunne forresten se en i prinsippet lignende kuppel – om enn i et betydelig større format – under Verdensutstillingen i Canada i 1967. Da var den amerikanske paviljongen innrammet i en geodetisk kuppel.

Det hører også med til historien at kuppelen inne i det trollskoglignende arealet på Magerøya er stroppet fast til et tre, og ca. tre meter over bakken kan maks ca. ti personer overvære en konsert eller et annet arrangement på scenen like nedenfor.

Noe for Gåte

Ja, det er inne i selveste trollskogen disse tre ungdommene fra Trondheim har skapt dette litt mystiske samlingspunktet. De har laget et moderne og futuristisk konsept som skal supplere den historieboka som Magerøya egentlig er.

Vi nøler ikke med å kalle dette den perfekte arenaen for konserter litt utenfor A4-formatet. Det er ikke plass til titusener av mennesker her, men vi sitter med en bestemt følelse av at Gunnhild Sundli og Gåte ville ha trivdes helt utmerket på den hjemmesnekra scenen mellom bjørkestammer som hentet fra en Ivo Caprino-film og applaus fra tilskuerne i den geodetiske kuppelen.

— Vi skal opp med en strømskap i løpet av sommeren, forteller Kindseth.

— Vi har jo ikke hatt noen offisiell åpning av dette «konsertlokalet» inne i skogen, og vi tar gjerne imot Gåte, sier Henrik Hays Nielsen, og smiler entusiastisk.

Ved regnvær? Ikke noe problem. Disse gutta har et presenninglignende tak på lur som de kan spenne fast i trærne og holde scenekunstnerne tørre.

— Trærne rundt er også lyddempende for fastboende og hytteeiere over sundet her, samtidig som de bidrar til god akustikk inne på selve området, sier Martin Hauge.

De har et stort håp om at dette kan bli noe stort, og ikke minst annerledes, enn et gjennomsnittlig norsk samfunnshus med plaststoler og nakne vegger.

Magerøyaburgeren

Den nye spennende reisen på Magerøya stopper ikke der. Hva med et utendørs treningsstudio? Med vekter og manualer der alt så å si er hentet fra naturen.

Du får til alt overmål med deg instruktør dersom du ønsker å trene kroppen på utflukten til øya.

Her er det full anledning til å utføre benkpress og spensthopp – etter at bacalaoen eller Magerøyaburgeren er inntatt i hovedbygningen.

— Magerøyburgeren?

Vi er over på et nytt tema, og det er Martin Hauges domene vi beveger oss inn på. Hobbykokken har selvsagt beholdt bacalaoen på menyen. Det er, må vite, fortsatt «nasjonalretten» på Magerøya. Når det gjelder burgeren, er det spesialutviklet i Hauges hode.

— Det er en burger laget helt fra bunnen av, med masse godt tilbehør, forteller han, og nesten som bestilt passerer en gjest forbi akkurat samtidig:

— Det beste burgeren har spist noen gang!

Mange gode hjelpere

Hvordan har det seg så at tre unge menn fra Trondheim, kompiser siden de gikk på videregående, havnet på Magerøya som vertskap, nå på andre året?

— Vi er en vennegjeng som har en årlig og privat festival – et privat selskap. Over 100 deltar, og da ønsket vi oss et sted som var litt skjermet, forteller Henrik Hays Nielsen.

Referansen var Martin Hauge, som visste om Magerøya etter turer dit i barndommen sammen foreldrene.

— Derfor visste jeg om stedet, forteller Hauge.

De tok kontakt med Reidar Klungervik, enhetsleder for kultur i Hemne kommune, og vips – for å ta det i kortversjon – så var det inngått avtale både om å drive stedet og et privat festivalområde.

Læringskurva siden denne dialogen i fjor har vært bratt. Og det er en ydmyk trio som nå har tatt fatt på sin andre sesong som vertskap.

— Vi lytter både til tidligere drive og gjestene!

Og sannelig ser det ikke også ut til at det kan være et langtidsengasjement på gang.

— Kontrakt inngår vi år for år, men vi har lyst til å utvikle Magerøya videre. Derfor har vi ønske om å være vertskap også i åra framover, forteller de.

De er ikke minst i en heldig situasjon der 10–15 venner hjelpere kommer innom i løpet av sommeren for å bidra til at de lykkes med vertskapsrollen.

Fant paradiset

Størsteparten av de besøkende på Magerøya kommer og drar samme dag. Kanskje er det på grunn av at de ikke har kunnskap om at det faktisk også er fullt mulig å overnatte her.

— Det er kapasitet til ca. ti overnattingsgjester i hovedhuset, og kanskje kommer vi til å lansere en spesialpakke med overnatting og frokost. Vi vet for eksempel at mange som bor i Hemne aldri har besøkt Magerøya. Det kan vi gjerne tenke oss å gjøre noe med, sier Nielsen.

Selv bor vertskapet i bygningen ved kaia som for flere år siden ble restaurert og omgjort til vertskapsbolig. Denne trioen har funnet sitt paradis ute i Trondheimsleia der de stortrives, er sine egne herrer og ivaretar en verdifullt tilbud i segmentet turisme for Hemne.

john.myrhaug@avisa-st.no

907 72 300