tuttjer v.

Vi er kanskje her ved eitt av våre sjeldne ord, men heilt borte er det no likevel ikkje.

Det kan vera ein situasjon der det eksisterer ein liten smule misnøye mellom personane som er til stades, og så seier til slutt den eine:

«Nei, no må det bli stilljt. Det går da ittj an å ga ronjt så-son å tuttjer heile da’n.»

Tydinga her er småskjenne/klage.