Det er så varmt at vi nesten ikke får sove, men på dag nummer to skjønner vi heldigvis hvordan airconditionanlegget skrus på. Det er så fullt på bassengområdet at vi må stå opp grytidlig for å sikre oss solsenger, men jammen får vi de beste plassene. Det er lange køer til buffeen på kveldene, men maten er faktisk variert og delikat. Det er skandinaver i haug og dung på ett og samme hotell, og vi elsker det.

Charterferie kan man mene mye om, og man kan harselere og drive ap med disse solhungrige bleikfisene som stuer seg samme i køer på flyplasser og busser for å kare til seg et glimt av sommer. Man kan le av at folk synes dette er stas, men når sant skal sies: Vi elsker det.

Når palmene suser over hodet, krimboka er spennende og ungene utfolder seg i yr badeglede, får det ikke hjelpe at det snakkes svensk og trøndersk på annenhver solseng bortetter bassengkanten. Det får heller ikke hjelpe at solsengene står så tett at man må gå slalåm for å få henta seg en iskaffe, eller at ungene bortenfor nok en gang krangler høylytt. Vi elsker nemlig dette.

Bussen til den idylliske hovedstaden dukker ikke opp. Det kommer ingen ny buss i dag, så den danske reiselederen må ha fôra oss med feil bussrute. Vi hopper på en annen buss i motsatt retning, til en mindre by som viser seg å tilby sjarm i lange baner. Det får ikke hjelpe at midtgangen brått blir fullpakket av høylytte briter, for vi elsker jo dette livet.

Med «vi» mener jeg kjernefamilien min på fire. Det finnes ingen bedre ferieform når man har unger, enn den omstridte charterferien. Det er min upopulære påstand.

Her finnes det garantert mat ungene liker, uten at vi må anstrenge oss for å velge riktig restaurant kveld etter kveld. Det finnes bassenger nok til å holde ungene gående hele uka, mens vi voksne kan slappe av, lese og gjøre et iherdig forsøk på å brunes.

Kanskje en vakker dag, når småbarnsfasen er forbi, skal det bli godt å finne seg ei øde badevik på et øde sted. Slippe svensker, dansker, skrål og gnål når man feriere. Men dit har jeg slett ikke kommet ennå.

Nei, gi meg et charterfly med klapping når vi lander - i enda noen ferier framover! Jeg mener det, selv om du må kanskje må klø deg i hodet og undre deg over at jeg kan elske dette ...