– Sjer du, Oddmund! Åkran ha' komme senar hær!

Bonde Nils Riaunet kan fornøyd konstatere at for én gangs skyld har de trønderske åkrene kommet lenger enn avlingene på Østlandet. Det er en erkjennelse han straks må dele med potetbonde Oddmund Brostrøm fra Viggja.

Kort tid etter har Riaunet følgende kommentar til det nydelige sommerværet:

– No må du sørg for litt mer passende vær, Catharina!

Ikke bare eldre

Fjorårets ST-tur til vinmarkene i Tyskland og Frankrike ble en så stor suksess at årets lesertur ble fylt opp på rekordtid. Flere opplevde å ringe til Orklareiser og få beskjeden om at turen dessverre var utsolgt.

Mandag morgen la reisefølget ut på den tolv dager lange turen, der Italia og Gardasjøen er hovedmålet. På veien dit skal gruppen innom Innsbruck, der Tyroleraften står på programmet. Og vel framme i Italia, blir det tur både til Venezia, båttur på Gardasjøen og operaforestilling i Verona.

Første etappe gikk til Oslo og deretter via danskebåten til København.

Blant de mange som hadde funnet seg en solstol på Crown og Scandinavias dekk, var Hulda Sæther og Åse Sjøgård Sæterbakk. Begge kvinnene kommer opprinnelig nordfra, men er i dag bosatt på Orkanger og har med seg hver sin ektemann på ST-turen.

– Vi hadde snakket om at vi skulle gi oss med på en slik busstur når vi ble eldre. Men så fant vi ut at det ikke var noe å vente med. Det er jo ingen grunn til at bussferie skal være forbeholdt eldre.

Det var operaforestillingen i Verona som fristet de to til å begynne med. Og da de fikk se resten av programmet for turen, var de ikke i tvil om at de skulle gi seg med.

Munter gjeng

Å reise på tur med buss, er langt fra ensomt. Gruppen som reiste til Frankrike og Tyskland i fjor, ble svært sammensveiset. Og bare etter par dagers reise, er årets deltaker blitt til en fin gjeng. Her er det ingen som faller utenfor, uansett om man reiser som par eller alene.

Stemningen i bussen er lett og munter. Og radarparet Knut Grønningen og Leif Engen fra Orklareiser fungerer ikke akkurat som humørdrepere. Den ene historien etter den andre får turdeltakerne til å slå opp latterdøra gang på gang.

Historiene og kommentarene er både innlærte og av det mer spontane slaget. Som da bussen passerte en dyretransport der de slakteferdige krøttera var stablet i tre etasjer. Folket i bussen sukket over de stakkars dyras skjebne. Da kommer det tørt fra Engen:

«Dåm e' no heldig med været!»