Etter å ha kjørt gjennom til dels heftig regnvær, kom vi gjennom Brennerpasset og inn i Italia. Første stoppested var vingården Maso Roveri i Avio i regionen Trentino. Her startet den første vinproduksjonen på 1600-tallet. Gården drives i dag av familien Anzelini, med Antonio i spissen.

Røkt laks

Frank Berg Løkken var en av de første som hilste på vinbonden, for børsværingen hadde med seg en pakke røkt laks i gave. Alle fikk hvert sitt vinglass, som ble raust fylt opp av hvitvin – før Antonio tok oss med inn mellom vinrankene.

Nord i Italia leverer neste alle vinprodusentene – om lag 90 prosent – vinen til kooperativer, der all vinen «sauses» sammen og selges under et fellesnavn.

Slik er det ikke med vinen fra Maso Roveri. Anzelini-familien hører til det lille mindretallet som lager sin egen vin, under eget merke. Det gjør de til tross for at det er mer arbeidskrevende og kostbart.

Prisvinner

Vingården har imidlertid fått igjen for å holde på sin egen identitet. Vinen har mange ganger gått til topps i nasjonale vinkonkurranser.

Også når det gjelder distribusjon, kjører Maso Roveri en selektiv linje. De selger ikke til store kjeder, men til utvalgte kunder. Storparten av gårdens vin selges direkte til restauranter og utsalgssteder over hele Italia, mens omlag ti prosent eksporteres til andre europeiske land.

Kuskit og marihøner

En ting som kjennetegner vinproduksjonen på Maso Roveri, er at den skjer uten bruk av kunstgjødsel. Plantene gjødsles kun når de er helt unge, og da med kuskit fra en nabobonde.

Og for å ta knekken på uvelkomne insekter, brukes marihøna. De spiser det som ikke skal være på druene. I tillegg brukes et japansk produkt, en slags kunstig framstilt mark, som henges opp ved vinrankene. Disse utskiller feromoner, som trekker til seg skadelige insekter – og det ender med at de uønskete insektene til slutt dør.

Dette er en kostbar måte å drive på, men den miljøvennlige produksjonsmåten har bidratt til å gi Maso Roveris viner et godt ry.

Godt for sansene

Det er en god opplevelse for sansene å gå mellom og under de utallige vinrankene; duften fra jorda etter regn, lyden av fugler og synet av grønne vinplanter så langt øyet kan se – med de staselige Dolomittene i bakgrunnen – gir ro.

Grethe Knudsen er med på ST-tur sammen med mannen sin for sjette gang. I løpet av disse årene har hun vært på flere vingårdsbesøk, men det er alltid spesielt å komme til Maso Roveri. Ikke minst fordi man får vandre blant vinrankene, og ikke bare sitte i en vinkjeller og smake.

– Det er tydelig at de steller godt med druene sine, og så ligger gården så vakkert til med utsikt mot fjellene. Det er rett og slett godt å komme hit, sier hun.