Torsdag 1. mars var det svært mange i Orkdal holdt pusten. Fylkesmannen hadde i brev til Orkdal kommune gitt beskjed om at alt anleggsarbeid i Furumoen måtte stoppes.
Klaget på gjenfylling
Det hadde nemlig kommet inn en klage fra Sabima (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold), som ba Fylkesmannen gripe inn i forhold til Norsk kyllings gjenfylling av Furumokjela.
Tre uker senere kom Fylkesmannens avgjørelse. Sabimas klage var avvist, og Norsk kylling kunne fortsette arbeidet med det som skal bli en de mest moderne fabrikkene i sitt slag.
Nesten gjenfylt
I dag er den 15 mål store Furumokjela nesten gjenfylt. Kun en liten «dam» helt i sør gjenstår. Men også den vil bli fylt igjen, selv om det strengt tatt ikke ville vært nødvendig med tanke på fabrikkens behov for plass.
Prosjektleder i HNP næringseiendom, Steinar Indergård, sier til ST at det er lite hensiktsmessig å beholde den siste biten av kjela. Da ville man i tilfelle ha måttet sperre av området med gjerder.
(I denne artikkelen vil ordene kjele og kroksjø bli brukt om det samme.)
Konsulentfirma
Både Orkdal kommune og Norsk kylling har stilt som krav at gjenfyllinga av Furumokjela må kompenseres. Det er satt som rekkefølgekrav at det må være på plass ei løsning for kompenserende tiltak før fabrikken kan tas i bruk.
Det er imidlertid ikke avgjort ennå hvordan og hvor et slikt tiltak skal skje.
- Vi har engasjert et firma som skal se på om det er mulig å få til ei kjele som påvirkes av flo og fjære, slik at det kan bli ei brakkvannskjele, slik Furumokjela var, sier kommunalsjef for samfunn og næring i Orkdal kommune, Steinar Gaustad.
Rapporten fra dette konsulentfirmaet er ventet når som helst. Utredninga vil danne grunnlaget for en plan, som etter hvert skal på høring.
- Naturvernforbundet, Fylkesmannen, NVE og fylkeskommunen vil være blant høringsinstansene, sier Gaustad.
Den eneste
Ifølge Naturvernforbundet i orklaregionen var Furumokjela den eneste brakkvannskjela i Midt-Norge. Han tror det finnes én plass det er mulig at de kompenserende tiltakene kan gi ei ny brakkvannskjele, og det er i Fergemannskjela.
Denne ligger noen få hundre meter sør for Furumokjela, nært E39 - ikke så lang fra krysset der E39 møter Gjølmeslien.
- Skal det komme inn saltvann - slik at det blir brakkvann - må den komme langt ned i Orkla, og da er Fergemannskjela det eneste alternativet, sier Løkeland.
Sjøørreten
Hvorfor er brakkvannskjeler er så spesielle?
- Det er fordi de gir en helt spesiell type liv. Sjøørreten benytter brakkvannskjeler som oppvekstområde. Hvis man klarer å få Fergemannskjela til å fungere som brakkvannskjele, er det veldig bra. Og da vil vi i tilfelle ha med oss kommunen på å gjøre dette til et naturreservat.
- Hvorfor?
- Fordi et naturreservat sikrer et sterkere vern og en bedre forvaltning. Disse kjelene må ha et vedlikehold om de skal opprettholde funksjonen sin. Før - da Orkla var utemt - sørget den for dette vedlikeholdet selv. Men i dag er elva fullstendig temt, og den sørger ikke for dette vedlikeholdet som er helt avgjørende for at kjelene ikke skal gro igjen, sier Løkeland.
Viktig oppvekstmiljø
Orkla er klassifisert som nasjonal lakseelv. For å kunne bevare en så god laks- og villaksstamme som mulig, er det viktig at fisken har et optimalt oppvekstmiljø. Flere av kjele langs Orkla har i dag en slik funksjon.
Men kjelene har flere viktige funksjoner enn å være oppvekstmiljø for laks og sjøørret, og de er faktisk rødlistet som naturtype, og anses som sterkt truet.
Skilt fra elva
En kroksjø/kjele er en U-formet innsjø som dannes når en sving i ei elv blir skilt fra hovedleiet til elva.
Kjelene har en viktig flomdempende funksjon, men da er det avgjørende at det er god passasje mellom hovedelva, som i dette tilfellet er Orkla, og selve kroksjøen/kjela.
Kjelene er svært ofte tilholdssted for sjeldne og truede arter, og anses derfor som en oase med biomangfold i kulturlandskapet.
Kjelene kan ha svært rike økosystemer.
Kjelene er historiske minnesmerker, og flere kjeler langs Orkla forteller om elvas løp helt tilbake til 1700-tallet.
Kjelene langs Orkla
I en rapport som den tidligere prosjektlederen for Vannområde Orkla, Thomas Ruud, har laget, kommer det fram hvor det fortsatt finnes kjeler langs Orkla (i Meldal og Orkdal). Ruud beskriver også hvordan tilstanden i de ulike kjelene er.
Dette er kjelene som omtales i Ruuds rapport:
Vormstad (Orkdal):
Ligger like øst for boligfeltet på flata på Vormstad. Et 400 meter stort område bestående av flere dammer. Ved stor vannføring i Orkdal er det god gjennomstrømming til kjela.
Utfordringer med plastavfall og bildekk på vestsida, ansamling av slam samt forekomster av uønskede planter som rips og hagelupin.
Det foreslås å åpne kroksjøen i sør, slik at det kan bli vanngjennomstrømming også ved lav vannføring.
Lokalbefolkninga må informeres om at det ikke skal dumpes avfall i kroksjøen.
Fergemannkjela (Orkdal)
Ligger 300-400 meter sør for den gjenfylte Furumokjela.
Man lyktes ikke i å finne tilknytning til Orkla, og kjela anses derfor for å være helt isolert fra elva. Men Ruud skriver at dette er svært merkelig, siden det er funnet store mengder lakseyngel her.
Det er i dag liten eller ingen tilførsel av vann, og Ruud foreslår å åpne opp slik at det blir vanntilførsel fra Orkla. Dette vil være et svært sentralt tiltak i arbeidet med å kompensere for gjenfylling av Furumokjela.
Forve (Orkdal):
Denne kjela, som ligger rett sør for bensinstasjonen på Fannrem, ligger godt skjult.
Det er ingen tilførsel av vann fra Orkla til kjela, det er kun en liten bekk i sørøst som renner inn i kjela.
Her er det utfordringer med avrenning fra selvvaskstasjonen. Det er også funnet store mengder skrot og søppel.
Det foreslås å stoppe tilførselen av vaskevann fra bensinstasjonen, samt å rydde opp i avfallet.
By (Orkdal):
Byakjela stammer antakelig fra et elveløp som Orkla hadde på 1700-tallet.
Ligger lett tilgjengelig, og er forholdsvis dyp.
Får vanntilførsel fra bekk i sør og renner ut i Kjelbekken mot Orkla i nord.
Byakjela antas å ha stor betydning for anadrom fisk - gir svært gode oppvekstvilkår for yngel.
Ljøkelsøy (Orkdal)
Her gikk Orklas hovedløp fram til storflommen i 1967, da Orkla endret leie.
Dagens kjele ble da dannet på østsida av ei større øy i Orkla.
Ligger i tilknytning til utløpet av den lakseførende storbekken Sola.
Sterkt preget av inngrep på starten av 2000-tallet.
Kjela er i dag splittet opp i flere dammer, og det foreslås å åpne opp og skape en helthetlig, stor kroksjø.
Snoensøya (Meldal):
Også denne kan skrive seg tilbake til 1700-tallet.
Har et tydelig og stort vannspeil.
Framstår som en rik og frodig kroksjø.
Er likevel betydelig tilgrodd, særlig i nord.
Antas å gi gode oppvekstområder for yngel.
Det foreslås å åpne opp mot Orkla.
Landbruksavrenninga må reduseres.
Storøya (Meldal):
Danner sørsida av Storøya (ei «øy» med dyrkamark)
Grenser til store flater med dyrkamark.
Antakelig rester av en gammel kroksjø.
Finnes ikke rester etter dammer eller vannspeil, kun noen fuktige drag.
Det foreslås å åpne for tilsig fra Orkla, og det bør ryddes opp i landbruksavfall og skrot.
Ålykkja (Meldal):
Kroksjøkompleks nord for Storås - kalles også Elvadalen.
Består av flere gale kroksjøer.
Er lite påvirket av menneskelig aktivitet.
Dette er kanskje de kjelene langs Orkla som er best bevart.
Viktig å sikre god nok vanntilførsel og -gjennomstrømning.
Kan bli et løft
Ruud skriver i sin konklusjon at samtlige kroksjøer langs Orkla er i tilbakegang. Han mener det er viktig å ta vare på kroksjøene, blant annet fordi de har en flomdempende funksjon i ei tid der klimaet er i endring.
- Det bør særlig fokuseres på tiltak som sikrer økt, jevnlig vanntilførsel fra Orkla, skriver Ruud.
Norsk kylling-utbygginga har ført til at ei av disse kjelene nå snart er historie. Men undersøkelser har vist at Furumokjela kanskje ikke har vært den som har hatt det rikeste livet.
Slik sett kan utbygginga i Furumoen innebære et stort løft for kjelene langs Orkla ved at penger til kompenserende tiltak kan settes inn for å bedre kvaliteten på de kjelene som fortsatt finnes langs Orkla.
