Stein Ivar Leinan (56) er en kjent person i Orkanger-miljøet. Men få utenfor kjenner livshistorien hans.

– Dette er et skrekkeksempel på hva som kan skje når du er på feil sted til feil tid, sier Nikki Konstad, utviklingslederen i OIF Fotball som så opp til det tre år eldre fotballtalentet på Nerøra.

Skuddfot

Leinan vokste opp i Nygata på Orkanger. Hans fattet raskt interesse for fotball.

– Da jeg kom hjem fra skolen, hadde jeg nesten ikke tid til å spise middag. Da var det fotball som gjaldt, forteller han.

Her er Orkangers småguttelag fra langt tilbake i tid. Foran fra venstre: Stein Ivar Leinan, Ove Aanonsen, Børre Olsen, Hans Kringstad, Stein Wormdahl, Jon Egil Karlsen, Snorre Amundsen. Bak fra venstre: Arild Singstad, Ivar Songli, Arne Solbu, Asgeir Rønning, Per Morten Landrø, Thor I. Halvorsen, Odd Johan Kvakland, Ingvar Auran. Foto: Privat

Alle timene på løkka gjorde at han var blant de aller fremste spillerne i sitt kull i nærområdet. Han var midtbanespiller og kjent for sin enorme skuddfot.

– I småguttekretsfinalen mot Melhus på Svorkmo, brakk jeg fingeren på keeperen etter et skudd, humrer Leinan, og legger til at han skjøt godt med begge beina.

Forbilde

Nikki Konstad mimrer om grendakampene på Orkanger i barndommen. Nikkis Rømmesbakken var sjanseløse mot Leinans Nerøra.

Til tross for ulykka, er Stein Ivar god til å holde humøret oppe. Han er alltid blid og positiv, og han har stor selvironi, sier Nikki Konstad. Foto: Øyvind Brostrøm

– Vi grudde oss til disse oppgjørene. På Nerøra var Stein Ivar kongen, samtidig som han var én vi yngre gutta så opp til, forteller han.

På juniorlaget til Orkanger var Leinan kaptein og spilte sammen med kjente Orkanger-navn som Hans Kringstad, Thor I. Halvorsen og Ove Aanonsen.

Men som 17-åring, og som andreårs juniorspiller, skjedde det som ikke skulle skje.

– Jeg husker datoen som om det var i går, sier Leinan stille.

Fest i Fjøset

Han og to kamerater var natt til 10. august i 1975 på fest i Fjøset på Fannrem. Et ungdommelig innfall gjorde at de bestemte seg for å kjøre til Sverige. I fylla.

Den ene kameraten hoppet imidlertid av på Orkanger. Leinan, som satt i passasjersetet, og sjåføren tok opp to kvinnelige haikere på samme sted. De hoppet igjen av på Melhus.

– I Holtålen kjørte vi av veien. Jeg satt og sov da det skjedde, sier 56-åringen.

Sjåføren kom nærmest uskadd fra utforkjøringa. Leinan fikk voldsomme skader.

– Hele hodet og ansiktet mitt var knust, sukker mannen, som jobbet som kontorbud på Thamshavn på den tida.

Månedsvis på sykehus

I tillegg pådro han seg en varig lammelse i den en hånda, tenner ble slått ut, han ble blind på det ene øyet og luktesansen forsvant for alltid.

– Jeg lå flere måneder på Regionsykehuset i Trondheim, og jeg måtte lære å snakke og gå på nytt, forteller han.

Nikki Konstad forteller om da fotballgjengen, der flere i likhet med Leinan på det tidspunktet var forespeilet en plass i A-stallen til Orkanger, fikk besøke kameraten på sykehuset.

– Vi fikk sjokk. Vi kjente ham ikke igjen. Så skadet var han, poengterer Konstad.

Begynte å drikke

Først rundt juletider i 1975 ble han utskrevet fra sykehuset og kom hjem til Orkanger. I de tre påfølgende åra gjennomgikk han flere operasjoner i ansikts- og hoderegionen.

Fysisk var det ikke den samme 17-åringen som kom hjem igjen. Men også psykisk var livet endret. Leinan skjermet seg mer og mer for omgivelsene. Etter hvert begynte han også å drikke litt.

– Jeg husker han satt på en benk ved fjøset i Idrettsparken da vi trente. Han drakk øl, pekte på banen og sa at «utpå der skulle jeg egentlig vært», forteller Konstad.

Orkanger og Chelsea

Dette livet, med en del fyll og ingenting å gjøre, pågikk i 10-15 år. I denne perioden var Leinan borte fra fotballmiljøet i Orkanger. Han gikk gjennom en sorgprosess, der framtidsutsiktene var mørke.

Han fikk seg etter hvert jobb ved SamPro (kommunal produksjonsbedrift for mennesker med bistandsbehov), hvor han har vært de siste 19 åra, og livet kom litt «på skinner» igjen. Og for ni år siden bestemte han seg for å sette korka på flaska.

Og da Orkanger Fotball brøt ut av Orkla-samarbeidet for fire år siden, kom Leinan igjen «på banen».

– For meg er det to klubber som gjelder: Orkanger og Chelsea, smiler han.

Jubel på fotballfest

Nikki Konstad forteller at Leinan plutselig etterspurte terminliste til Orkanger-kampene.

Han kom på hjemmekampene igjen. Og etter hvert tok han små jobber rundt laget, som å bære vannflasker og sette på plass cornerflaggene før kampene.

– Vi setter pris på at Stein Ivar er tilbake i fotballmiljøet. Det er her han hører hjemme, sier Konstad.

Og det «nye vennskapet» kulminerte under fjorårets fotballfest i klubben: Da annonserte Leinan, som ikke har noen barn, at alt han eier er testamentert til OIF Fotball.

– Da ble det jubel i lokalet. Alt er ordnet formelt med advokat. Det er cirka to år siden jeg bestemte meg for å gjøre det, men jeg fortalte det først i fjor høst, forklarer Leinan.

RBK-interesse?

– Vi andre i lokalet ble helt satt ut. Dette har så vidt jeg vet aldri skjedd før i klubbens historie, sier Konstad.

Det ble umiddelbart proklamert at det tidligere stortalentet, som dessverre ble hardt skadd for 39 år siden, får gratis inngang på alle OIF-kamper i all framtid, i tillegg til OIF-utstyr selvsagt.

Leinan smiler. Og da er det tid for å spørre ham: – Hvor god kunne du egentlig blitt, dersom ulykka ikke hadde skjedd?

– Det er vanskelig å si. Men det gikk vel rykter om at Rosenborg kikket litt på meg, svarer Leinan.