Meetoo-kampanjen som har valset over store deler av verden den siste tida har satt mang en maktperson i gapestokk. Og de fleste forjener det helt sikkert. Det viktigste med kampanjen har imidlertid ikke vært å «straffe» de skyldige. Det viktigste har vært å få slutt på en dum og stygg ukultur med sjefer og andre maktpersoner som har utnyttet sine posisjoner til å oppnå «ting». I denne sammenhengen dreier «ting» seg om noe med seksuell undertone, og i noen tilfeller også overtone. Og disse tonene er blitt spilt ut mot unge kvinner som har følt seg nærmest tvunget til å akseptere det meste i håp om å få seg fast jobb eller nå eventuelt andre fundamentale mål de har satt seg i livet. Hvor lenge kampanjen vil vare, er vanskelig å si. Men allerede tyder mye på at denne ukulturen er historie. For den maktpersonen som i dag forulemper eller trakasserer en underordnet etter det som nå har kommet fram, må være komplett idiot.
De siste dagene er det Arbeiderpartiets nesleder, Trond Giske, som er blitt gjenstand for oppgjørets time. Hva han helt konkret har gjort, har ikke kommet fram. Kommentatorer i norsk presse har imidlertid slått fast at Giske var en notorisk kvinnejeger i den perioden han var singel. Og noe substans i kritikken mot ham må det være, i og med at han selv har valgt å gå ut å bekrefte og beklage oppførselen sin, pluss at partileder Jonas Gahr Støre har valgt å gi ham en advarsel i all offentlighet.
Bare så det er sagt klart og tydelig; sextrakassering og maktmisbruk skal det være nulltoleranse for. Problemet i Giske-saken er imidlertid at det samtidig som dette kommer opp, pågår en maktkamp i partiet, en maktkamp Giske er en del av. Derfor er det ikke lett å feste ensidig tillit til de som framstiller ham som en ekkel mannegris. Fordi: Maktkampen avføder i seg selv motiv for å «ta» Giske nå for forhold som skjedde for flere år siden. I tillegg kan man ikke uten videre ta Giskes beklagelse og Støres advarsel som en bekreftelse på at alvorlige episoder har funnet sted. For den maktpersonen, i alle fall av Giskes og Støres kaliber, som drister seg til å forsvare seg mot slike anklager ved å nyansere, vil bli utsatt for karakterdrap med «DU BAGATELISERER» som våpen. Davy Wathne forsøkte det, og falt med blybelte til bunns.
Det er mulig at både Giske og Wathne har opptrådt som sjofle mannegriser og at de derfor fortjener den julinga de får. Men samtidig bør vi være litt forsiktige i denne oppgjørets time. Man dør ikke av karakterdrap, men man kan slutte å leve.
