Stadig flere nordmenn blir bitt av friluftsbølgen. Det er blitt in å være friluftsmenneske både sommer og vinter. De siste åra har Den Norske Turistforening konkludert med nye rekorder når det gjelder fjellfolk og overnattingsdøgn ved turisthyttene. Også de siste vintrene har det til tross for snømangel mange steder, vært en stor økning av salg av ski, og stadig flere legger trimturen i skiløypa alene eller sammen med familien. Bortoverskitrenden som startet i Oslomarka for åtte-ti år siden, har nå også spredt seg utover landet. Og det skyldes neppe bare de nye felleskia.
En slik trend tar vi godt imot. For oss som er vokst opp med ski på beina, er det ingen ting som er mer gledelig enn så se hele barnefamilier i skiløypa. Ekstra gledelig er det når skituren kombineres med en friluftsopplevelse og ikke bare handler om å haste gjennom ei lysløype på rekordtid eller skynde seg å nå toppen. For de minste er en skitur mest verdifull når den omfatter nistepakke, varm kakao i koppen og tid til å renne i unnabakkene ved rasteplassen.
Statistikken til sportsbransjen forteller også at det norske folk tar friluftslivet tilbake. I 2018 er det spådd at norsk friluftsliv kommer til å handle om de sakte friluftsaktivitetene med bålbrenning, overnatting ute i telt og den inderlige opplevelsen av å leve i ett med naturen. Dette krever ordentlige klær og skikkelig utstyr, noe sportsforhandlerne også har merket på salgsstatistikken de siste åra. For eksempel hadde sportskjeden Norrøna en omsetningsvekst fra 387 millioner kroner i 2014 til 497 millioner kroner i 2016.
Friluftsbølgen fører naturlig nok til større press på naturen og de populære utfartsmålene som er rundt oss, både fjernt og nært. Som gode friluftsfolk vi ønsker å framstå som, må vi ta vare på naturressursene både når det gjelder planter, vekster og dyr. Flere mennesker i naturen medfører økt slitasje og forurensing om vi ikke tar nødvendige hensyn.
Parallelt med at det er blitt trendy å være friluftsmenneske til alle årstider, hører det med å trø varsomt og forlate stien, løypa og rasteplassen, likedan som vi fant dem. Forhåpentligvis ren og uten forsøpling og tilgrising, og uten å forstyrre mangfoldet som gjør naturen rundt oss så rik på inntrykk og opplevelser. Det handler også om å vise respekt for hverandre, enten vi ferdes i eller utenfor løypa; som for eksempel at i skiløypa har vi ski på beina i respekt for de mange som legger ned en durabelig innsats med å preparere skispor.
