En ny generasjon i landbruket, har ført til ny optimisme i næringa. Mens fjøs og gårdsbruk de siste tiåra er blitt tømt for husdyr, er det en ny generasjon bønder som igjen satser friskt på nye driftsbygninger og husdyr. Det lover ikke godt bare for norsk landbruk, men også for den norske landsbygda og landet for øvrig. Nå blir det liv laga å bo på landsbygda igjen, enten en driver gård eller ikke.

De nye gårdbrukerne og den økte satsinga innenfor landbruket, forteller ikke bare om økt kompetanse innen landbruket, men også om en stå-på-vilje innenfor ei næring som gjennom mange tiår har levd med kutt, nedskjæringer, pessimisme og mindre del av lønnskaka sammenlignet med andre lønnsmottakere. Gårdsbruk er blitt nedlagt, yngre generasjoner har takket nei til å ta over slektsgårder, fjøs og driftsbygninger er blitt stående tomme, jorder er blitt lagt brakke da ingen tatt umaken med å drive jorda, og mange har fryktet en flukt fra landsbygda slik det blant annet har vært i andre land som Sverige.

Så kommer denne nye generasjonen med bønder som tar jorda i bruk igjen, som tør å tenke offensivt og stort, som bygger nye fjøs og driftsbygninger og fyller dem med dyr. Når den unge gårdbrukeren Kjell Robert Schulz i løpet av noen år satser opp mot 15 millioner kroner på gården, så er det blant annet fordi han tar ansvaret for å produsere mat i en verden der mange sulter. Men det er også fordi han har valgt et yrke, en hverdag og en livsstil som han trives med, og som han synes er meningsfylt. Det er ikke den raskeste og enkleste vegen til å bli rik, men for ham den absolutt beste måten å skape seg et liv og et arbeid som gagner familien, bygda han bor i, landet og verden for øvrig. Hele verden er avhengige av at noen tar ansvaret for å produsere mat.

Unge bønder som satser klokt og offensivt, bidrar til å snakke landbruket opp igjen. De trosser mange tiår med elendighetsbeskrivelser av norsk landbruk, og bidrar til å få fram fordelene med å være selvstendige bønder som innehar en bred kompetanse få andre har. De er næringslivsledere, ideskapere, mekanikere, agronomer, husdyrpleiere, bygningsarbeidere og økonomer i en og samme person. Det blir sagt om den norske bonden, at han må kunne alt. Men først og fremst må han ha et ønske om å arbeide hardt og mye, og samtidig se verdien av å ha en jobb som er en livsstil. Ellers må han finne seg noe annet å gjøre. Men det blir ikke nødvendigvis en like interessant, utfordrende og bærekraftig jobb som bidrar til hele storsamfunnet.

Foto: Silje Asbjørnsen