Industriell matproduksjon har vært i voldsom utvikling siden 1950-tallet. Forskning har bidratt til å optimalisere produksjonen, men desverre med ett hovedmål for øyet - nemlig størst mulig avkastning. De siste årene har imidlertid fokuset dreid mer og mer inn mot dyrevelferd. Dyrevernorganisasjonene er blitt opplevd som irriterende «snubletråder» både for matvarekjedene og produsentene, men det er ingen tvil om at disse organisasjonene har bidratt til bedre dyrevelferd. Dyrevernorganisasjonenes stadige opprop mot matproduksjon hvor dyr har lidd, har økt folk flest sin bevissthet i forhold til dyrevelferd. Stadig flere nordmenn har vært villige til å betale mer for maten, mot at dyrene har fått et bedre liv før slakting. Det er nemlig ikke så mange år siden både melkekyr og kjøttokser sto fastlenket på bås mesteparten av året, med unntak av på dagtid gjennom sommermånedene hvor de fikk gå ute på beite. I dag er det stort sett «åpne landskap» med liggematter i alle fjøs. Det har med andre ord skjedd mye positivt på dyrevernfronten de siste tiårene.
Men på ett område har det skjedd lite, før nå. Norsk kyllingproduksjon har i hovedsak vært bygd på broilerrasen Ross 308, en rase med en helt vanvittig apetitt og som derfor vokser unormalt raskt. Rasen vokser så raskt og blir så stor at den knapt klarer å bevege seg. Norsk kyllingproduksjon har nærmest operert etter mottoet; «Lev raskt, dø tidlig». Mens normal, naturlig levetid på kyllinger er på rundt seks år, har broilerkyllingene i norske kyllingfjøs fått leve i seks uker før slakting. Da har de blitt store og feite nok, og sagt farvel til et liv uten plass eller ork til å røre seg. Derfor har også dyrevernorganisasjonene i flere år kjørt knallhardt mot bransjen.
Nå gjør Rema 1000 noe med dette. Denne uka kunne Norsk kylling, som er heleid av Rema 1000, slippe nyheten om at de kutter ut alle broiler-raser og innfører kyllingrasen Hubbard. I løpet av året vil forbrukerne kun finne Hubbard-kyllinger i hyllene til Rema 1000. Dette er en rase som ikke vokser så raskt og som dermed må stå 30 prosent lengre i fjøset før den blir slakteklar. Rasen er mye friskere og kyllingen får dermed betydelig bedre livskvalitet de ukene de lever. Rasen koster mer å avle fram, men Norsk kylling er veldig tydelig på at de ekstra kostnadene ikke skal legges på verken produsentene eller forbrukerne. Norsk Kylling/Rema og dyrevernorganisasjonene fortjener ros for samarbeidet som har ført fram til denne endringa. Coop har også begynt å lukte på den nye rasen, og alt tyder på at man i løpet av kort tid kun vil finne denne rasen i norske butikkhyller - takket være at noen går foran og viser en bedre vei!
