Nylig møttes dyrevernsnemnda for orkdalsregionen på et møterom på Nøsen-senteret. På dagsorden sto gjennomgang av 2017 og planlegging av 2018.

- Vi gikk gjennom alle bekymringsmeldingene for 2017. I vårt nedslagsfelt er det snakk om 82 meldinger, forteller Gunnar Hynne.

Dyrevernsnemndene er i dag en integrert del av Mattilsynet, og Hynne, som er seniorinspektør i Mattilsynet, region Midt, er sekretær for dyrevernsnemnda i orkdalsregionen.

Mest hest, hund og katt

Hynne forteller at det er klart flest bekymringsmeldinger knyttet til hobbydyr (hund, katt og hest), mens det er få meldinger som handler om produksjonsdyr.

Slik fordeler meldingene seg:

  • Hund: 32

  • Katt: 22

  • Hest: 15

  • Sau: 5

  • Storfe: 4

  • Fjørfe: 4

Cirka 35 prosent av bekymringsmeldingene kommer fra Orkdal, rundt 20 prosent fra Skaun, Meldal og Hemne, 3 prosent fra Agdenes og 2 prosent fra Snillfjord.

Manglende mosjon

- Hva går meldingene ut på?

- Det handler om manglende tilsyn, manglende mosjon av hund, katter som er eierløse, hunder som bjeffer, hester med stygge hover, magre sauer/storfe, dyr som går lenge ute om høsten, dyr som går/står i gjørme og hester som stikker av. Det er ingen alvorlige dyrevernsaker, men flere dyrehold er under oppsikt med hyppige tilsyn, forteller Hynne, som i tillegg til å være seniorinspektør i Mattilsynet, også er veterinær.

Samarbeid om løsninger

Hynne forteller at dyrevernsnemnda i mange tilfeller prøver å samarbeide med dyreeieren for å få et bedre dyrehold.

- Hvert år har vi ei liste over utfordrende dyrehold, og disse følges tettere opp. Vi prøver først å samarbeide med dem slik at dyreholdet kommer opp på et akseptabelt nivå. Om det ikke går, må de slutte.

Ingen dyretragedier

Ei aktiv dyrevernsnemnd er en av årsakene til at det ikke har fått utviklet seg noen dyretragedier i vår region.

- Jeg har vært i dyrevernsnemnda i ti år, og på den tiden har vi ikke avdekket noen dyretragedier. Men det er en del husdyrhold der vi har bidratt til at det er blitt avsluttet på en verdig måte, og i all hovedsak har det skjedd frivillig. Dermed har det ikke fått utvikle seg til å bli en dyretragedie, sier Hynne.

Avhengig av tips

Mattilsynet får opplysninger fra flere hold når det gjelder produksjonsdyr. Her er forholdene for dyra langt mer «gjennomsiktig» enn for hobbydyr, for det er mange som er innom gårdene og får se hvordan dyrene har det, alt fra veterinærer som kommer for å inseminere eller behandle til dyrebilsjåfører, som har plikt til å si fra dersom de for eksempel ser undervektige dyr.

- Men når det gjelder hobbydyr, er vi helt avhengig av å få inn tips fra publikum, sier Hynne som ber folk ta kontakt dersom de kjenner til dyrehold som ikke er bra.

Om man går inn på mattilsynet.no, kommer det opp en knapp hvor det står «varsle oss».

Skryter av pelsoppdretterne

Nylig hadde Gunnar Hynne en kronikk i Adresseavisen, der han tok pelsdyrnæringa i forsvar.

- Det er kanskje ingen næring som er sjekket mer enn pelsdyrnæringa. I perioden 2009 til 2015 ble alle pelsdyrhold sjekket én til to ganger i året. Og det har ikke vært så mye å finne. Det er ingen dyrenæring som kjenner regelverket så godt, og som etterlever det så godt som pelsdyrnæringa, forteller Hynne.

Overgrep

Han reagerer sterkt på Høyre og Fremskrittspartiets hestehandel med Venstre, som førte til at regjeringa går inn for ei avvikling av næringa:

- Frp og Høyre har vært solide støttespillere for næringa, og så lar de Venstre få denne seieren. Jeg tror folk i næringa føler seg hjelpeløse. Det er dyktige folk, og det er urettferdig at de behandles slik. Dette er overgrep mot ei lita gruppe. Det er ingen som er så lei seg som seriøse pelsdyrholdere når noen i næringa ikke gjør jobben sin, sier Hynne.

Dette bildet ble tatt da ST fikk være med på Finn Hoff (til venstre) og Gunnar Hynnes (midten) inspeksjon hos Arild Selbæk i Agdenes. De to fra dyrevernsnemnda kunne slå fast at alt var på stell. Foto: Arkiv