Erik Snekvik

Bor: Hellandsjøen.

Jobber med: Senterleder ved Falksenteret i Hemne.

Aktuell for: Primus motor for storhall i Ånesøyan, nå er utbygging av Falksenteret i startgropa.

Du liker action rundt deg?

— Ja, jeg tror kanskje det. Men det er et selvvalgt aktivitetsnivå, det er ingen som presser meg. Jeg synes det er artig å skape noe.

Hva er «viktigst»; storhallen eller senterutbygginga?

— For Hemne er nok hallen en vesentlig større ting enn at Falksenteret utvider for å få én butikk ekstra. En slik hall er noe helt nytt, noe vi aldri har gjort før basert på frivillighet. Her er det dugnadsånd, positivitet og velvilje og masse flinke folk. Når det gjelder utvidelsen av senteret, er det noe vi er kjent med, noe vi har gjort før. Men selv om dette er to forskjellige prosjekter, er det likevel håpløst å sette dem opp mot hverandre.

Hva tenkte du for ti år siden de de første planene om storhall ble lansert?

— Da var det ikke aktuelt å realisere den hallen vi bygger nå. Den gang snakket vi om en 7-er-hall på 60 x 40 meter. Disse planene ble satt på vent, men ballen begynte å rulle igjen under et juleselskap i 2016. Da var vi noen som snakket sammen, det ene tok det andre, og plutselig satt vi der med ei prosjektgruppe. For øvrig var dette et juleselskap som var «øremerket» storhall!

Tenker du noen gang over at det er ganske mange millioner kroner som florerer i disse prosjektene?

— Ja, for så vidt, men det gir meg ikke hodepine. Det koker ned til hva som er realistisk. For eksempel var prisen for å få en full friidrettsbane 100 millioner, så da forlot vi den tanken. Senterutbygginga ligger i størrelsesorden 15-20 millioner, men der har vi verken tippemidler, sponsorstøtte eller kommunal støtte, så de to prosjektene blir ikke så ulike til slutt. Men vi har ei sunn bunnlinje der vi får et bedre handelstilbud i Hemne og der vi skal tjene penger på utleie.

Mange kaller deg ildsjel. Hva kaller du deg selv?

— Erik! Det er mange som har gjort en større jobb i hallprosjektet enn jeg, men det er kanskje jeg som har vært mest synlig fordi jeg har frontet det. Dette har vært et lagspill.

Hender det at du går lei?

— Ja, men jeg prøver å ikke la det synes utenpå.

Er du en skikkelig Hemne-patriot?

— Ja, det vil jeg påstå. Jeg er født og oppvokst i fjæresteinene i Gjengstøa, og med unntak av to år på skole i Trondheim, har jeg alltid bodd her. Jeg har også brukt mine ressurser på å utvikle ting i Hemne.

Hva har sammenslåingen; KIL og Hemne Ballklubb i 1988, hatt å si for Hemne-samfunnet?

— Det var et genistrek, og all honnør til gründerne som sto bak; Øivind Belvik, Kasper Hernes, Torstein Alstad, Aage Schei, med flere. Sammenslåingen har betydd mye for mer enn fotballen. Den fjernet «vi og dem» og all grendestrid.

Hva får du selv igjen for innsatsen?

— Det har jeg aldri tenkt over, jeg synes bare det er kjempeartig å skape ting. Det går ikke an å ha det bedre enn å ha det artig! Personlig er det dårlig butikk å bygge hall, men jeg trenger ingen annen betaling. KIL/Hemne har betydd mye for meg; jeg har vært aktiv selv, har vært trener og andre roller. Klubben er et fellesskap med et miljø jeg synes er viktig og setter pris på, og det ønsker jeg å bidra til skal enda bedre.

Hva gjør du i helga?

— Plana var hyttetur til Kvikne, men grunnet sykdom blir det nok arbeidshelg på senteret. Da antar jeg at søndagen går med til å se Marit Bjørgen ta sitt siste og velfortjente OL-gull.

Hva leser du for tida?

— Jeg leser stort sett bare aviser, og mer og mer på nett. Bunken med papiraviser blir liggende stor og uåpnet fordi jeg har lest alt før. Når det gjelder bøker, leser jeg tre i året; ei i jula, ei i påska og ei i sommerferien. Da går det på krim.

Hva ligger hjertet ditt nærmest akkurat nå?

— Akkurat nå å få på plass entreprisen på grunnarbeidet for hallen. Jeg håper på flere gode kandidater og tilbud under anbudsbefaringa på mandag.

John M. Myrhaug