Stortinget skal nå i løpet av mars måned avgjøre om Norge skal slutte seg til EU’s energibyrå Acer. I praksis vil en slik tilslutning være ens med at vi overlater til dette energibyrået råderetten over viktige deler av norsk kraftforvaltning og kontroll. Acer, som ble opprettet i 2009 og med hovedsete i Ljubljana, har myndighet til å ta avgjørelser der det oppstår tvister i energispørsmål. Innad i EU diskuteres det også om Acer på sikt skal få mulighet til å pålegge medlemslandene tiltak for å harmonisere prisene mellom medlemslandene og styre hvordan kraftinntektene skal brukes. Eksperter innen jus og økonomi sier at det er helt umulig å vite hvordan Acer vil se ut i 2025 - alt taler for at byrået bare vil få en sterkere og sterke posisjon innen energiforvaltningen i Europa og at EU også vil legge premissene for energibransjen.

Det er en kjent sak at regjeringa med olje - og energiministeren i spissen går inn for at Norge skal slutte seg til Acer. Dette er helt i tråd med regjeringas ønsker om å redusere offentlig eierskap, og som generelt søker liberaliseringer og frie markeder ved hver korsvei.

For Norge som er en stor kraft- og energinasjon hvor vannkraften i over 100 år har vært en av Norges viktigste ressurser for industri, næringsutvikling og bosetting utover det ganske land, er dette selvsagt en utrolig viktig sak. Mange industrisamfunn skjelver med tanke på hva dette kan føre til på sikt. Harmonisering av kraftpriser vil mest sannsynlig bety økte kraftpriser her til lands, som igjen kan sette bedrifter og arbeidsplasser i fare. Vi snakker da om en industri som bidrar til store eksportinntekter til staten, som har vært og er et viktig grunnlag for det norske velferdssamfunnet.

Dersom det blir vedtatt å slutte seg til Acer kan dette få dramatiske og ugjenkallelige konsekvenser for nasjonal kontroll over kraftressursene, som altså vil medføre konsekvenser for næringslivet, det offentlige og forbrukerne.

Selvsagt er det viktig å delta i det internasjonale samfunnet, men det bør bygge på landets egne premisser. Med tanke på at landet er veldig stor på vannkraft og energi for øvrig, er det ingen fare for landet om en står utenfor energibyrået. Vi vil være en interessant og viktig samarbeidspartner uansett. Også sett med klimaøyne er Norge en stor og viktig nasjon på dette området. Vår vannkraft vil være generatoren i Europa for vekselvirkningen mellom de fornybare energiressursene. Så om Norge blir stående utenfor Acer vil vi på ingen måte bli underkuet og tilsidesatt med hensyn til kraftmarkedet.

Faktisk er det slik at Statkraft i dag er en av de store på kraft-trading i Europa, og står for krafthandel for milliarder døgnet rundt gjennom hele året. I tillegg til vår vannkraft står vi for en utrolig viktig kompetanse innen dette energiområdet, som er bakgrunnen for at Statkraft har fått en slik trading-posisjon i Europa. Videre blir vi sett på som meget forutsigbar i en ellers labil verden.

Norge vil være interessante uansett samarbeidstilknytning med Acer. Faktisk kan vil stå sterkere om vi fortsatt blir stående utenfor og således har selvstendig forhandlingsrett. Ikke uten videre at debatten suverenitetsavståelse har vært et stikkord i debatten om Acer.

Rennebu Arbeiderpartiet vedtok i sitt årsmøte medio februar måned ’18 en uttalelse om at Norge ikke må gå inn i Acer. I uttalelsen understrekes det imidlertid at en har forståelse for at Norge deltar i en internasjonal samhandling på energiområdet, men at dette ikke må føre til at landet fraskriver seg suvereniteten av forvaltning og kontroll.