Et eksempel er Helse- Midt Norges avtale med LHL-klinikkene på Røros. Klinikken åpnet i 2003 og fremstår som moderne og funksjonell, og er kjent for sin kompetanse på flere områder innen helse. Etter siste anbudsrunde i Helse-Midt Norge står klinikken i fare for å miste så mange som 20-25 arbeidsplasser. LHL-klinikkene på Røros er tildelt 44 døgnplasser innen spesialisert rehabilitering, noe som er 16 færre plasser enn i den eksisterende avtalen. Reduksjonen betyr slutten for gode tilbud ved LHL Røros. Det finnes mange andre eksempler på hvordan anbudsutsetting og konkurransehensyn raserer og reduserer gode faglige velferdstjenester.

Kompetanse bygges over tid og i en sammenheng. Når de ulike delene splittes opp og sendes ut på anbud splittes robuste fagmiljøer. Dette er anbudssystemet på sitt verste. Der er ikke sånn at et godt fagmiljø og kompetanse bygd opp over år, enkelt kan erstattes.

I løpet av få år har en håndfull multinasjonale konsern overtatt store deler av markedet innenfor blant annet barnevern og pleie- og omsorg. Det finnes ikke noe forskningsmessig belegg for at konkurranseutsetting gir billigere tjenester. Heller ikke er det belegg for at konkurranseutsetting fører til mer mangfold og bedre kvalitet. Anbud på helsetjenester hvert 4 år skaper usikkerhet for brukere og ansatte.

Fire grunner til å begrense kommersielle aktører

1. Vi må bygge opp gode og sterke fagmiljøer som består over tid. Dette bør skjer i et åpent fagfelt, ikke i et klima hvor arbeidsmetoder er forretningshemmeligheter, og innkjøpt kompetanse forsvinner når oppdraget er over.

2. Tjenester vil styrkes av et godt samarbeid mellom fagforeninger og arbeidsgiver, kort avstand mellom ansatte og ledelse, fungerende vernetjeneste og et godt klima for varsling. Fagforeningene står mye svakere hos kommersielle tjenestetilbydere enn i det offentlige.

3. Verken tjenestene eller samfunnet er tjent med at lønns- og arbeidsforholdene for de ansatte blir en konkurransefaktor. Dette er helt åpenbart tilfelle i dagens anbudsregimer. Noen steder kommer dette til uttrykk gjennom betydelige lønnsforskjeller mellom private og kommunalt ansatte. Andre steder er det særlig synlig når det gjelder pensjons- og arbeidstidsordninger.

4. Vi trenger samspill med ideelle organisasjoner som kan utgjøre et verdifullt supplement til tjenester i offentlig regi. Dagens anbudsregime er i ferd med å presse ut de ideelle aktørene, eller gjøre dem mer like de kommersielle.

Skattepengene vi betaler til skole, helse, barnevern, barnehage og andre kommunale tjenester skal brukes på disse tjenestene – ikke bidra til privat berikelse og økte forskjeller i samfunnet.

FO Trøndelag vil IKKE ha vår helse ut på anbud.