Halsa

Gammelveien 80 henger stødig i skråningen ovenfor Skålvikfjorden på Vågland, et par kilometer nedenfor dagens kommunesenter Liabø. Utsikten er som et 180-graders postkort. Sola har ikke ei sky å gjemme seg bak, og selv om snøen ennå ligger tett på bakken, gir landskapet og temperaturen unektelig en fornemmelse av vårstemning.

— Et eller annet ukeblad var her for noen år siden og skrev om den fine utsikten, sier Sivert Botten.

Vil ta tid

83-åringen er mer begeistret for utsikten han har fra skinnstolen ved det svære panoramavinduet i stua, enn utsiktene det er for å få alt på stell i nykommunen Heim. Sivert er ikke overvettes begeistret.

— Jeg synes det blir for lange avstander, selv om det kanskje ikke tar mer enn ca. halvannen time å kjøre fra det ene ytterpunktet i Halsa til det andre i Snillfjord. Jeg tror også vi vet lite om hverandre, så det må nok mye voksenopplæring til, sier han.

Men den tidligere Høyre-politikeren kjenner de demokratiske spillereglene. Vedtaket er fattet. Det er bare å forholde seg til realitetene.

— Det er bare å godta det og prøve å samarbeide. Men det vil nok ta litt tid å venne seg på at vi skal bo i Heim kommune, sier han.

Klettelva

For over 50 år siden var han langt mer involvert enn i dag. For under den forrige kommunereformen, sto han midt i krigen da prosessen med å slå sammen kommunene Halsa og Valsøyfjord pågikk.

— Det var storkrig, sier veteranen.

Grensa mellom Halsa og Valsøyfjord gikk midt i Klettelva.

— Den var ekstra djup den gangen, sier Sivert Botten, og humrer litt av det i dag.

Og fortsatt nevnes denne Klettelva når folk i Halsa diskuterer gamle dager og den forrige kommunereformen. I dag er sårene grodd og Halsa for lengst samlet til ett rike. Men Klettelva vet «alle» om. Den renner selvsagt på samme sted den dag i dag, men kommunegrensa som gikk der ble skylt på sjøen 1. januar 1965.

Grendestrid

Sivert Botten er født og oppvokst på Vågland i det samme huset som han og kona bor i i dag. Men foreldrene hans kom fra Valsøyfjord.

Og da Sivert ble en av pådriverne for å legge rådhuset til Liabø og gjøre det til kommunesenter i den nye kommunen, ble han ingen populær mann «hjemme» i Valsøyfjord. Der ville de ha Enge, en Ap-bastion med en stolt industrihistorie.

— Liabø var ganske enkelt et naturlig valg. Det fikk vi også bekreftet da fylket bygde ny aldersheim på Liabø. Det var fylket som bygde syke- og aldershjem den gangen. Men beslutningen om å velge Liabø skapte grendestrid og bølger, minnes han.

Anstrengt økonomi

Det aller første kommunestyret som ble konstituert i Halsa fra 1. januar 1965, satt i tre år, ikke fire. Dette fordi periodene måtte «gå opp» med kommune- og fylkestingsvalgene.

Og det gikk etter hvert riktig så bra med den fusjonerte kommunen.

— Det gikk seg til ganske fort. Etter ca. tre år var det ikke lenger noen strid. Og etter hvert som årene gikk, kom det stadig nye og yngre folk til. De har ikke noe forhold til de gamle stridighetene. Det er mange år siden Klettelva skilte folket her i Halsa, sier han.

— Hvordan var stemningen i Halsa for å slå seg sammen med Valsøyfjord den gang?

— Valsøyfjord var en kommune som hadde mistet flere arbeidsplasser på den tida, og – for å si det litt forsiktig – de hadde en ganske anstrengt økonomi. Det var nok bra for valsøyfjordingene å komme til Halsa.

— Slukkes etter hvert

Når 1. januar 2020 markerer nok en milepæl i norsk kommunehistorie, blir neppe hverdagen til Sivert Botten særlig mye annerledes. Han skal nok fortsatt gå sine skiturer på vinteren og ta sine sykkelturer på sommeren. For han er en spreking, og er blitt seg fortalt at 1935-årgangen er den friskeste av alle.

— Primærtjenester som skole, barnehager og helse blir heldigvis som i dag. Da er jeg mer skeptisk til hvordan de greier å administrere den nye kommunen.

— Hva tror du skjer med de berømte lysa på rådhuset?

— De vil nok være påslått de første åra, men etter hvert tror jeg de slukkes ett etter ett.

john.myrhaug@avisa-st.no

907 72 300

— De må prøve å samarbeide best mulig, sier Sivert Botten, som selv er litt småskeptisk til nye Heim kommune. Foto: John M. Myrhaug