Næringsliv/Skaun

I 2011 startet arbeidet med å restaurere vinduene ved Bårdshaug herregård. Når jobben avsluttes til sommeren, er 86 vinduer og fire dører pusset opp av Viggja dør- og vindusrestaurering.

Ingen nye

Og da er, vel å merke, ingen vinduer byttet ut med nye vinduer av dårligere kvalitet.

- Kvaliteten som er i disse vinduene, finner vi ikke i vinduer av i dag, forsikrer Anne og Jarle Nor i Viggja dør- og vindusrestaurering som har verksted på Sølberget i Orkdal, men som drar ut dit kunden og vinduene er.

Råte på et vindu

I dette tilfellet er kunden i Bårdshaug herregård som ønsket å ivareta 86 vinduer med stort og smått, både høyt og lavt, i bygningen. Uten unntak ble vinduene tatt vare på. Kun på ett vindu ble det funnet tilfelle av råte. Det var et vindu i det værutsatt tårnet hvor det var litt råte i en sprosse.

Utrolig god kvalitet

De eldste vinduene ved herregården skriver seg fra 1863, mens mange av vinduene er datert 1904. At vinduene fra 1904 er malt kun tre ganger, vitner om en utrolig god kvalitet både i trevirket og behandlingen av vinduene.

- Vinduene er laget av kjerneved fra furu og har vart i over 100 år, nærmest uten vedlikehold. Vi er heldige om vinduer som lages i dag, varer i 15 år, sier Jarle Nor som fastslår at gamle vindu med relativt enkle grep blir som nye.

Støtte av kulturminnefondet

Kulturminnefondet som heldigvis spiller på lag når det gjelder å bevare gamle vinduer og dører, yter vesentlig støtte til bevaringsarbeidet.

I Bårdshaug herregård sitt tilfelle støtter de med 40 % av beløpet på 1,8 millioner kroner som brukes til vindu- og dørrestaureringa, mens fylkeskommunen støtter med 10 % av beløpet.

- Det mange ikke tenker på, er at Kulturminnefondet også gir støtte til private eiendomsbesittere, dette for å kompensere merkostnaden med å restaurere, sier Nor som mener at restaurering av vindu kan være lønnsomt hvis en tar foring og listverk med i regnestykket ved innkjøp av nye vindu.

Det er også et faktum at gamle vindu ofte er i ukurante størrelser, og derfor blir dyrere å kjøpe nye.

Blir som nye

Når gamle vindu skal restaureres, tar Nor vindusfagene ut og tar dem med til verkstedet på Sølberget. For å bevare bygningen vind- og vanntett, settes det inn byggevinduer mens arbeidet med vinduene pågår. På verkstedet merkes alle glassene før de tas ut for å renses for gammel skitt og kjemikalier. Beslag blir også tatt ut for rengjøring og rustbehandling. Maling på treverket blir brent av, noe som ofte avdekker de originale profilene. Er det råteskader i ramma, settes det inn nye biter.

Vinduene blir så behandlet med skjellakk som Nor lager selv. Glassene blir satt inn i ramma igjen med linoljekitt før treverket til slutt blir behandlet med fire strøk med linoljemaling fra Møretyri; en linoljemaling Nor anbefaler varmt.

- Linolje fra Møretyri er ekte vare uten løsemiddel, og finnes i alle fargevarianter, sier Nor som understreker at linoljen trekker inne i treverket og bevarer treverket samtidig som det er lett å jobbe med.

Stolt over arbeidet

Odd Aune som er styreleder ved Stiftelsen Bårdshaug herregård er stolt over at de bevarer kvaliteten ved herregården, og han er svært godt fornøyd med arbeidet til Anne og Jarle Nor. Som konsulent og fagmann har Aune med seg Ingebrigt Ustad som tidligere har jobbet i Orkdal kommune. Å ha faglig kompetanse anser han som helt nødvendig for å ivareta verdiene ved Bårdshaug Herregård.

En stor ære

Jarle Nor i Viggja dør- og vindusrestaurering sier det har vært en stor ære å få jobbe med vindusrestaureringa ved herregården.

- Ansvarlige ved herregården har forstått verdien av å ta vare på det gamle og opprinnelige. Å sette inn vinduskopier ville være ødeleggende for hele bygningen og gitt huset helt feil uttrykk, sier han.

Godt håndverk

Anne Nor påpeker det gode håndverket som preger herregården, og ikke minst det utsøkte valget av materialer der det aller beste er brukt.

- Her er godt materiale kombinert med godt håndverk, fastslår Ingebrigt Ustad som mener det vitner om at de som bygde herregården, hadde stor fagkunnskap om hvordan ting skulle være og hvordan de også brukte det fineste og feiteste materialet på de mest værutsatte stedene.