Foreldre sitt verste mareritt er at ungene deres skal komme på avveie. Det er et like stort mareritt for ansatte i skoler og barnehager. Alle som har med barn å gjøre, vet at barn kan forsvinne, som på et blunk. Det er bare å snu ryggen til, så kan de være borte.

Derfor er det viktig å ha ordninger som sikrer at barna ikke kommer på avveie. Disse ordningene kan nesten aldri bli sikre nok. Det handler om årvåkenhet fra de voksne, men også om porter, grinder og gjerder. Gjerdene må være slik at de ikke kan klatres over eller krypes under. Og portene må være slik at de ikke kan åpnes av små barnehender.

Dessverre er det barn som av og til kommer på avveie fra barnehagen. Enten legger de på vei hjem, eller så har de lagt ut på egne «blåturer». Heldigvis kommer barna som regel til rette uten at det går for lang tid og før de selv rekker å bli bekymret. Men for foreldrene og de som hadde ansvaret for barnet da det forsvant, fortoner hvert minutt seg som et mareritt der de ser for seg det verst tenkelige.

I slike situasjoner er det viktig å ha en beredskapsplan som gjennomgås jevnlig. At et barn forsvinner, er en krisesituasjon. Å håndtere en krise, krever trening for å kunne reagere korrekt den dagen krisen oppstår. Det kan best gjøres ved jevne mellomrom å snakke gjennom beredskapsplanen innad i personalet. I en slik beredskapsplan er åpenhet en selvfølge. Når et barn forsvinner, må de pårørende varsles umiddelbart. Ingen kjenner barnet sitt så godt som foreldrene, og de er de første til å kunne ane bevegelsesmønstret til barnet. Det handler også om tillit og medvirkning. Det er ingen foreldre som ønsker å være uvitende til at barnet deres befinner seg i en unntakstilstand, selv om den er av kort varighet.

Det kan skje at barn stikker av fra barnehagen. Men alle barnehager må ha system som gjør at slike forsvinningsnummer vanskelig lar seg gjennomføre. De må også innarbeide rutiner som bygger tillit mellom barnehage og foreldre. Og skulle det verst tenkelige skje, er det bare å legge seg flat, beklage at det skjedde og iverksette tiltak umiddelbart for å hindre tilsvarende hendelser i framtida.

Audhild Øye Foto: Silje Asbjørnsen, ST