Næringsliv/Meldal
Kyllingen er en verdiskaper fra den popper ut av eggeskallet sitt til den ligger klar for salg i butikken.
— Kyllingen er innom mange ledd, flere enn de fleste er klar over, noe som gjør at hver enkelt kylling ifølge Remas beregninger skaper verdier for omtrent 10 000 kroner på sin vei. Både rugeri, slakteri, kjøpmenn, transport mellom alle ledd og kornbønder er blant dem som er involvert, forteller Sondre Rikstad, gårdbruker på Å i Meldal.
Import
9000 kyllinger ankommer fjøset på Rikstad nordre første onsdag i mars. Ekteparet Linn og Sondre Rikstad står klar sammen med avløser Jan Martin Ratøien til å få dem fortest mulig inn i varmen.
— I «barselavdelingen» er det viktig at det er varmt nok, og at de får i seg mat og vann med en gang. Blir de stående for lenge i kassene blir det for varmt, så vi må være kjappe, forteller Sondre.
Linn og Sondre har alltid tatt imot kyllinger av rasen Ross 308, som har vært den vanligste for salg i butikkene, men etter at Rema har satt fokus på dyrevelferd har paret Rikstad for første gang mottatt Hubbard-kyllinger. Eggene ankom landet i lastebil fra Frankrike, men kyllingene ble klekket på Berkåk og brakt til gården fra Hugaas rugeri.
Lekne kyllinger
Kravene fra Rema var blant annet en ny sort kyllinger som vokser langsommere enn Ross 308, og at hver enkelt kylling får større plass.
— Det er visstnok mer fart i denne sorten, så vi skal aktivisere de litt etter hvert. Vi har laget vagler, vi setter ut hakkeblokker med mineraler, og de får tilgang på høy og torvstrø, sier Sondre.
Plutselig er én av kyllingene i full fart over gulvet – utenfor inngjerdingen, nesten for å bevise hvor livlige de kan være. Heldigvis er barseltiden over om to dager og gjerdene tas ned. Da vil de få hele fjøset å boltre seg i.
Så skal kyllingene vokse seg ut av oppalsfjøset og flyttes over til rugeeggfjøset.
— Vi skal ha disse kyllingene i til sammen 62 uker, helt til neste sommer, før de blir sendt til slakt. Innen den tid har de produsert om lag 1,2 millioner egg. Hugaas rugeri henter egg to ganger i uka. Der ruges de ferdig og sendes ut til kyllingfjøsene rundt om i Trøndelag. Her på gården legges det nok egg til å «serve» åtte kyllingfjøs i året, smiler den unge bonden.
Heimkjær
Sondre Rikstad er oppvokst på gården og har kun bodd to år i annen bygd.
— Planen om å overta, og lysten, har vært der hele tiden. Jeg var borte ett par års tid og utdannet meg til elektriker, før jeg flyttet hjem igjen. I 2008 begynte vi med slaktekylling. Gården var egentlig et mjølkbruk, men grunnet allergier var ikke det et tema, så kyrne ble byttet ut med kyllinger. Linn og jeg bygde et rugeeggfjøs i 2011, og i 2013 tok vi over resten av drifta mens vi bygde om kyllingfjøset til oppal av rugeegghøner, forteller Sondre
Drifta omfatter også kornproduksjon og laksevaldutleie. I tillegg har de 25 sauer, en lama og to katter.
— Gårdsdrift er mye arbeid, men vi har lagt det opp slik at vi kan jobbe på dagtid. Vi får vært mye hjemme hos våre tre barn, og vi kan styre mye av arbeidsdagen selv, sier Sondre
Det er bare en til som har samme drift med oppalsfjøs og rugeeggfjøs i Trøndelag. De fleste har enten eller. Sånn som drifta er nå er det nok arbeid til både Linn og Sondre og avløser Jan Marin i 25 prosent stilling, i tillegg til at de er så heldige å ha en aktiv «kårkaill».
toril.langmo.skjetne@avisa-st.no
480 01 020