Næringsliv/Meldal/Orkdal

- Jeg er født på Orkanger og kjente godt til gruvene på Løkken, da både min far og bestefar jobbet i tilknytning til kistransporten på Thamshavnbanen. Da gruvedrifta ble nedlagt i 1987, var jeg på en turistomvisning året etter. Jeg skjønte straks at gruveanlegget var som skreddersydd for destruksjon av store mengder høyeksplosiv militærammunisjon, som det var fullt av i hele Europa den gangen, sier Hammer.

Nylig hadde ST en omtale av at Nammo NAD fikk Meldal kommunes næringspris for 2017. Hammer leste oppslaget med stor interesse, og tok kontakt med avisa for å fortelle historien om hvordan det hele startet på Moshaugen på Løkken Verk i 1990.

Så behovet

Hammer var kaptein i Hærens Våpentekniske Korps og ammunisjonsinspektør da ideen kom opp.

- Vi hadde ansvar for å drifte ammunisjonstjenesten i Midt-Norge, og det var store partier på lager som var alt for gammelt til at det kunne brukes. Det var høyaktuelt å finne på noe konstruktivt for å møte problemet med overfylte ammunisjonslager, sier Hammer, som den gangen hadde kontor i Hofstad leir på Søberg i Melhus.

Han pratet mye med kollega Anders Evjen om ideen. Han var løytnant og sjef for eksplosivverkstedet. Det ble til at de ringte til Løkken for å forhøre seg om mulighetene for å etablere et firma i tilknytning til Astrup gruve.

- Vi ble veldig godt mottatt på Løkken av verksdirektør Knut Brøndbo og hans stab i januar 1990. Han syntes planene var spiselige, og anbefalte at vi snakket med næringssjef Olav Husby i kommunen. Han henviste oss til ordfører Arne L. Haugen, som støttet konseptet og ga varaordfører Ole Bergsrønning frie tøyler til å bistå oss, sier Hammer.

Langt nede i fjellet i den gamle Astrup-sjakta på Bjørnli sprenges gammel ammunisjon.

Lang prosess

Sammen med kollega Anders Evjen og Løkken Grubearbeiderforening stiftet han Norwegian Ammunition Disposal Company (NAD) 1. oktober 1990. Hammer og Evjen eide 45 prosent hver, mens grubearbeiderforeninga hadde 10 prosent.

- Salvesen & Thams var ikke aksjonærer, men de følte et ansvar for å skape ny virksomhet på Løkken. De stilte derfor med kontorlokale for oss i Fagerlia på Bjørnli, sekretær og møterom i administrasjonsbygget på Løkken. Vi følte oss godt ivaretatt i gruvebyen, sier Hammer.

I april 1990 reiste de til Oslo i et møte med forurensningstilsynet i Oslo. De ville forsøke å stoppe et pålegg om å fylle Astrup gruve med vann. Det var vedtatt at dette skulle gjøres, fordi ingen så seg i stand til å holde anlegget i stand.

- Men da vi kom med vår plan om en fornuftig bruk av gruveanlegget i framtida, ble kravet om vannfylling lagt på is, sier Hammer.

Det ble straks ei stor papirmølle med Næringsdepartementet, Miljøvern- departementet, Kommunaldeparte- mentet og Forsvarsdepartementet for å få alt på plass.

Første oppdrag

Hammer søkte permisjon uten lønn fra forsvaret høsten 1990.

- Det ble gitt oss et næringstilskudd på 16 000 kroner fra en instans i Trondheim, noe som jo bare var symbolsk. En ting var viktig: Å få godkjennelse fra firmaet i Stockholm (AB Kadesjö), som hadde konstruert heistårnet, til å sage et hull i betongkonstruksjonen stort nok til kjøre inn paller med truck ut og inn av heisen. Og vi måtte få dispensasjon fra «Lov om eksplosiv vare», for at vi som sivilt firma kunne motta og håndtere militære eksplosiver på Løkken Verk. Dispensasjonen ble gitt av Kongen i statsråd vinteren 1993, sier Hammer.

Før den tid bestemte han seg for å gå tilbake til den faste jobben i Forsvaret fra oktober 1991, mens Anders Evjen neste vår søkte permisjon fra Forsvaret og ble daglig leder for NAD på Løkken, og sluttet senere helt i jobben.

- Det første oppdraget fikk vi med Hærens Forsyningskommando i april 1993. Det var stort for oss! 36 000 panservernraketter ble transportert til Moshaugen for destruksjon i gruva.

- Interessen fra det norske Forsvaret var laber. Hæren hadde sitt eget destruksjonsfelt i åpent lende i Lærdal i Sogn, så vi ble nok litt uglesett av kolleger i Forsvaret da vi startet opp virksomheten på Løkken, sier han.

Sommeren 1998 ble Hammer beordret i ny stilling på Drevjamoen i Nordland, og gikk da ut av styrevervet i NAD. Salvesen & Thams kjøpte ut aksjepostene til Hammer og Evjen til pari kurs.

I 2009 var daværende statssekretær i forsvarsdepartementet, Espen Barth Eide, med på detoneringen av den første ladningen med norske klasevåpen på Løkken. Bildet er fra bunnen av Astrup-gruva.

Ble suksess

Evjen var daglig leder fram til 2000, og ble avløst av Ragnar Waalen. Senere ble Tor Bjørklund daglig leder, og nå er det Steven Fiksdal.

I 1999 kjøpte Nammo seg inn i virksomheten, og navnet ble Nammo NAD. Nammo holder til på 22 lokasjoner i ni forskjellige land. I Norge har de anlegg på Raufoss, Aurskog og Løkken Verk.

Hammer synes det er artig at det han og Evjen startet opp den gangen fortsatt eksisterer.

- Det er fint å se at den bedriftsetableringen vil fikk til sammen med gruberarbeiderforeninga ble en suksess. Vi kunne ikke spå framtida da vi startet opp. Det er hyggelig å tenke på at det ble så mange arbeidsplasser utav det, sier Hammer.

Bedriften har i dag 17 ansatte, men bemanningen svinger litt etter oppdragsmengde. Tradisjonelt har de ligget på 10–12 ansatte. Oppdragsmengden kommer nesten utelukkende fra internasjonale kunder, både europeiske og mer langveisfra. Nammo NAD destruerer ammunisjon ved detonasjon 1000 meter nede i Astrup-gruva på Løkken.