Plastproblemet
I januar i fjor kom et av verdens største miljøproblemer rett inn i stua til folk. En tydelig syk hval, som var strandet på Sotra utenfor Bergen, måtte avlives. Sjokket kom da TV-bildene viste årsaken til at den sjeldne gåsenebbhvalen var syk:
Magen var full av plast. 30 plastposer var blant det forskerne fant.
- Bare én av mange
Den døende hvalen med magesekken fylt av plast illustrerer et problem som blir bare større og større. Og bildene på fjernsynet, i avisene og på nettet ble en oppvekker for mange.
- Hvalen døde ikke forgjeves. Dessverre er den bare én av veldig mange som har lidd samme skjebne. Plastproblemet har vært dokumentert av forskere siden 70-tallet, og det er blitt en økt oppmerksomhet de senere årene. Vi ser nå hvor dramatisk dette er, sier Nina Jensen som forteller at mange dør fordi magen fylles med plast.
Jensen er en av dem som sterkest har frontet problemet med plast i havet, både gjennom sine 15 år i WWF Verdens naturfond, og nå som forsknings- og ekspedisjonssjef for Kjell Inge Røkkes nye superskip, REV, som blant annet skal suge opp plast fra havet og brenne den ombord - uten at det avgis miljøgifter.
Fuglemager fylt med plast
Filmen Plastic Ocean, som ligger på Netflix, forteller på nøkternt vis den rystende historien om hva som er i ferd med å skje med verdenshavene.
Filmen viser blant annet sjøfugl som har så mye plast i magen at de ikke greier å fly. Til slutt dør de. I filmen får man se en lirefugl som går med stadig tyngre bevegelser på ei strand, før den til slutt legger seg ned og gir opp - og dør.
I fuglens mage fant forskerne 234 plastbiter.
Samme film viser hvor plastforurenset Middelhavet er blitt. Stadig flere døde delfiner og skilpadder blir funnet i Middelhavet. Forskerne finner blant annet skilpadder som har svelget plastikk som avgir gasser, og gassene fører til at skilpaddene flyter opp - og at de ikke greier å dykke etter mat.
- Alle kan bidra
Nina Jensen understreker at plastproblemet er noe alle kan bidra til å løse. Plast er nemlig en så stor del av vår hverdag:
- Alle kan bidra i dette arbeidet. Man kan redusere sitt eget plastforbruk, kutte unødige engangsgjenstander som sugerør, emballasje og plastbestikk. Og man kan håndtere avfallet på en god måte ved at man sorterer søpla, sier Nina Jensen som oppfordrer folk til å delta på opprydningsaksjoner:
- Man kan gjøre det til en familiehappening, og man trenger ikke begrense det til enkeltaksjoner. Man kan plukke opp plasten man ser på gata eller i naturen. Og når man er i utlandet - der det stort sett ikke er avfallshåndtering - kan man ta med plasten hjem.
Mikroplasten dreper
Plasten som ender i sjøen forsvinner ikke. Over tid brytes den ned til mikroplast; bittesmå plastpartikler som fisker og andre organismer tror er mat. De ørsmå plastbitene trekker til seg miljøgifter som fester seg, og dette kommer inn i næringskjeden. Og til slutt er det vi mennesker som spiser forgiftet fisk og sjømat.
Forskere som tok stikkprøver fra blåskjell utenfor Nederland, Frankrike og Belgia, fant mikroplast i hvert eneste skjell.
Mikroplasten kommer fra en rekke ulike stoffer, som for eksempel slitasje fra bildekk, granulat fra kunstgressbaner, maling og vedlikehold av båter, vask av fleece og teknisk treningstøy - og kosmetikk.
- Mange hudpleieprodukter inneholder mikroplast. Man bør stille spørsmål om dette når man kjøper kremer og andre produkter. Hvem vil vel smøre seg inn med plast? Det burde vært forbudt, sier Jensen.
Mer plast enn fisk i havet i 2050
Afrikanske forbud
Allerede i 2008 innførte Rwanda totalforbud mot plastposer. Problemet med plastforsøpling var så enormt at man måtte gå til et så drastisk grep. I fjor fulgte Kenya etter og gjorde det samme.
Ifølge Earth Policy Institute bruker vi to millioner plastposer - i minuttet.
Men Jensen mener ikke et totalforbud er veien å gå i Norge:
- Utfordringa i en del afrikanske og asiatiske land er at man ikke har avfallshåndteringssystemer. Dermed blir det viktig med plastforbud. Her har vi en effektiv avfallshåndtering der gjenvinning er en viktig del av håndteringa. I dag trenger vi faktisk plastposene for å ta hånd om avfallet vårt på en god nok måte.
Bør ha alternativer
Jensen mener imidlertid at alle kan redusere forbruket av plast og plastposer.
- Vi får tildelt en pose hver gang vi kjøper noe. Plastposer bør være noe kunden spør om selv, ikke noe man automatisk blir tilbudt. Og forretningene bør tilby alternativer til plastposer. Varehandelen har selv erkjent at dette er et stort problem, og vil derfor etablere varehandelsens plastposefond der midlene skal brukes til bekjempelse av plastproblemet.
Selv har Nina Jensen forlatt WWF for å jobbe sammen med Kjell Inge Røkke i kampen mot blant annet plast i havet. Hun er hyret inn som sjef for Røkkes superskip, REV, som skal stå ferdig i 2020.
- Vi skal bringe sammen forskere, innovatører og teknologieksperter fra hele verden for å skape konkrete løsninger på problemene i havet, sier Jensen.