Den er hentet fra en sang vi i dag tar avstand fra fordi den har et bilde av en Gud som ser på oss mennesker med et straffende og overvåkende blikk. Det var ikke poenget denne gang, men heller dette: Vær forsiktig med hva du sier. Pass på ordbruken og språket.

Det er betimelig å minne om dette etter det ordskiftet vi har vært vitne til blant våre toppolitikere de siste dagene. Med ett ble ordskiftet så hardt, respektløst og uforsonlig. Vi har ikke hatt det slik i Norge tidligere; det er brutt noen grenser og jeg er redd dette kan sette en ny standard for hvordan vi snakker med hverandre og til hverandre.

Jeg tenker på alle de tusenvis av barn og unge som hver dag øver seg på dette i skoler og barnehager. Lærere og foreldre repeterer nærmest daglig hvordan man skal, og ikke skal, omtale hverandre og snakke til hverandre. Alt dette blir nærmest til ingen nytte og forgjeves når de samme barna og ungdommene leser og hører hvordan voksne med høye stillinger og betrodde tillitsverv snakker på og oppfører seg mot hverandre. Å stå i beste sendetid å omtale en kollega i full offentlighet som lite egnet til en jobb, ville i arbeidslivet medført umiddelbar påtale. Å omtale kolleger slik er å ta mannen og ikke ballen, personen og ikke saken.

Jeg har lært at ros og anerkjennelse godt kan fremføres i andres påhør. Kritikk og irettesettelse skal tas på tomannshånd. Vi ser det stikk motsatte her. Påstand om manglende egnethet spres ut i det offentlige rom. Kan hende klarer vi voksne å skjelne i dette, men jeg er redd barn og unge lett kan tenke: «Kan de, kan jeg……..». Det er noe med å være bevisst den rollemodellen man er.

Som leder forsøker jeg å kombinere vennlighet og tydelighet. Det går an! Det er fullt mulig å være mild i formen og likevel sterk i saken. Jeg tror sogar man når enda lengre med budskapet sitt hvis en lykkes med denne øvelsen.

Det er ikke likegyldig hvilke ord vi bruker. Tonefall og kroppsspråk likedan. Ordbruken vår kan både hemme og fremme. Den kan rive ned og bygge opp. Det tar lite tid å rive ned. Dessverre tar det så mye lengre tid å bygge opp igjen.

Ord skaper bevissthet.

Bevissthet skaper holdning.

Holdning skaper handling.

Kloke diktere med forankring her i Trøndelag har skrevet slik om ordbruken vår:

«Eit ord, eit lite, vørdlaust ord kan sløkkja mykje fagnad

Og drepe lukka åt vår bror og snu hans ljose fagnad.

Eit lite ord, et helved glod, som kjem or sleiske munnen,

Kan tæra mod og hjarteblod og brenna svart til grunnen.» (Anders Hovden)