Torsdag 5. april ble det mest omfattende søket på 41 år gjennomført utenfor Mølnbukt, i Agdenes kommune.
Det ble ikke funnet fly eller rester av fly underveis i det omfattende søket, men kartleggingen som skal skje i etterkant gir likevel grunn til fortsatt optimisme.
- Alt håp er ikke ute. Datamaterialet må alltid prosesseres, og vi vi vet ikke hva som skjuler seg i dataene før vi har fått bearbeidet dem, sier maringeolog Reidulv Bøe.
«Det andre søket»
Sammen med kolleger fra NGU (Norges Geologiske Undersøkelse) og Fosna-Folket gjennomsøkte ekspedisjonen et område på omtrent ti kvadratkilometer. Det helt spesifikke søkeområdet ble valgt ut som sannsynlig «styrtsted» basert på to vitneobservasjoner, som, uavhengig av hverandre, kan ha sett et fly styrte utenfor Mølnbukt, ett eller annet sted mellom midtfjords og land, i 1977. Det første vitnet, Margot Brevik, ble avhørt i forbindelse med etterforskningen den gang, mens det andre vitnet, Unni Hegg, fortalte sin historie i 2017, etter at Fosna-Folket omtalte saken på nytt.
Med forskningsfartøyet FF Seisma, og utstyr i «verdensklasse», lå alt til rette for historiens mest omfattende søk etter den forsvunne piloten og det ti meter lange småflyet.
– Vi søkte gjennom enda mer enn planlagt, sier Bøe.
I tiden etter at piloten forsvant i 1977, ble det gjennomført søk både til lands og til vanns på flere steder i Trøndelag, men søkene ble innstilt etter kort tid, blant annet etter at en dykker var nær ved å omkomme i forbindelse med en leteaksjon etter flyet. Også dette søket ble gjennomført utenfor Mølnbukta, basert på det første vitnets forklaring.
Flere teorier og spor ble også fulgt opp den gang, men ingen funn bidro til å oppklare saken på noen som helst måte. Datidens teknologi gjorde det heller ikke mulig å gjøre dypvannssøk, slik som i dag.
«Cold case»
Siden den gang har saken ligget kald, inntil Fosna-Folket vekket saken til live i 2017, og gjennomgikk saksdokumentene på nytt. Det har ledet til to søk; det første sommeren 2017, som den gang ble noe avkortet på grunn av dårlig vær.
Denne gangen, på søk nummer to, spilte til og med været på lag med ekspedisjonen.
– Vi er heldige med været. Det er nesten stille. Det kunne nesten ikke vært bedre. Det er nesten ikke bevegelse i båten, sier Bøe underveis i ekspedisjonen, samtidig som deler av den øvrige besetningen fortvilt forsøkte å sette sjøbein.
Litt før klokken 14, torsdag ettermiddag, var søket offisielt i gang. I planleggingsfasen hadde ekspedisjonen tegnet opp fjorten linjer på et digitalt sjøkart, som FF Seisma skulle søke etter. Disse var hver seg mellom halvannen og tre kilometer lange, og skulle til sammen komme til å utgjøre et søkeområde i størrelsesorden ti kvadratkilometer.
Ekspedisjonen bestod av redaktør i Fosna-Folket Alexander Killingberg, maringeolog Reidulv Bøe, operatør Rolf Myhren og skipper Oddvar Longva. En normal besetning om bord på forskningsfartøyet er en teknisk operatør, en skipper og en geolog. Fartøyet er proppet med avanserte verktøy til bruk for kartlegging av sjøbunnen.
– Skulle vi investert i en tilsvarende båt med det samme utstyret i dag, nytt, måtte vi nok bladd opp en tjue millioner kroner, sier Bøe.
Fartøyet har tjenestegjort hos NGU siden 1985, og har vært med på å kartlegge store deler av norskekysten. Besetningen har flust med erfaring fra tilsvarende søk, eller kartlegging, som er fagfolkenes foretrukne ord. Kartleggingsjobben NGU gjør er uansett viktig, uavhengig av om det fører til funn av et flyvrak eller ikke.
– Vi tar uansett med oss disse datene, som er konfidensielle, inn i våre systemer. Disse skal projiseres av våre eksperter og kommer til nytte senere, sier Bøe.
Mystiske prikker på skjermen
Et multistråleekkolodd brukes til å saumfare sjøbunnen meter for meter. De avanserte dataapplikasjonene mottar signaler fra ekkoloddet og viser fortløpende på dataskjermen hvordan sjøbunnen, fire hundre meter under, ser ut. Ørsmå prikker dukker opp på skjermen samtidig som sjøbunnen tegner seg av. Spørsmålet besetningen stiller seg, er om et fly kan skjule seg bak noen av prikkene.
- Det er mange funn her som må prosesseres og behandles i ettertid, sier Bøe.
Ekspedisjonen bøyer seg helt inn til dataskjermen når skipper Longva zoomer inn på en prikk av ubestemmelig og mystisk karakter.
– Det kan være noe, men det kan også være en datafeil. Det er slike ting som vi må undersøke etterpå, sier Bøe.
Etter nesten fem timer i bris og snø ble kartleggingsarbeidet avsluttet. Nå er det opp til dataeksperter ved NGU å gjøre resten av «jobben».
– Alt gikk etter planen. Nå skal vi behandle og prosessere datamaterialet, og så får vi se om vi finner noe som er verdt å undersøke videre, sier Bøe.
Skulle det dukke opp objekter i datamaterialet som kan være fly, eller deler av et fly, kan det være aktuelt å gå ned på flere hundre meters med en fjernstyrt undervannsrobot.
– Det tar en ukes tid å behandle dataene. Det skal bli spennende å se, sier Bøe, i etterkant av søket.