Én av fire sjuendeklassinger sier de mobbes

Agdenes

Elevundersøkelsen i regi Utdanningsdirektoratet gjennomføres årlig på 7. og 10 trinn. I tillegg til å gi skolene en poengscore for ulike områder knyttet til læring og trivsel, oppgis også et prosenttall som viser hvor stor andel elever som opplever mobbing på skolen.

Det er altså to klassetrinn som er med i den landsomfattende undersøkelsen, og resultatene ligger ute på Udir sine nettsider. For Agdenes kommune går det fram at 26,1 prosent av sjuendeklassingene ved kommunens to skoler oppgir at de blir mobbet på skolen. Resultatet for tiendeklassingene i kommunen er unntatt offentlighet, det vil si at det er for få som opplyser at de mobbes til at tallet legges ut.

Langt over landssnittet

Prosenttallet som oppgis er summen av tre ulike svaralternativer på spørreskjemaet til elevene: De som opplever mobbing «to til tre ganger i måneden», «omtrent én gang i uken» og «flere ganger i uken». Tabellen viser resultatene får kommunenes i STs nedslagsfelt. Ei stjerne i tabellen betyr at det er 1–4 elever opplyser om at de mobbes, og tallet er derfor ikke konkretisert med tanke på muligheten for gjenkjennelse.

Det tallet som skiller seg mest ut i vårt nedslagsfelt, er altså Agdenes kommunen sine sjuendeklassinger med 26,1 prosent. Dette er langt over landsgjennomsnittet for sjuendeklassinger på 7,2 prosent og tallet for Trøndelag som er på 7,1 prosent.

I fjor rangerte Dagbladet hvilke kommuner i hvert fylke som kom dårligst ut med tanke på mobbing ifølge elevundersøkelsen, og da lå Agdenes på topp i fylket med 17,2 prosent. Nå er altså tallet betydelig økt siden den gang.

Høyt tall også i Hemne

Ikke bekymret

Erlend Ysland, rektor ved Lensvik skole, redegjorde nylig for tallene i hovedutvalg oppvekst og levekår.

- Er du bekymret over tallene, Ysland?

- Nei, jeg er ikke bekymret. Jeg vet at vi har en flott elevgruppe her. Vi har ikke flere enn 150 elever, så jeg kjenner alle sammen. Men vi ser at i enkelte perioder, spesielt på mellomtrinnet, så kan det oppstå ting som oppleves som vanskelig. Når vi går inn i tallene, ser vi at det handler om baksnakking, rykter og kroppsspråk som himling med øynene. Det er ikke snakk om vold eller digital mobbing. På 10. trinn ser vi at problemet forsvinner, da oppgir de samme kullene at det ikke er mobbing. Dette har vi sett over tid gjennom at vi har gjennomført undersøkelsen på hele skolen i over ti år, sier Ysland.

Han forteller at Lensvik skole frivillig gjennomfører elevundersøkelsen på alle trinn, til eget bruk, selv om det bare er 7. og 10. trinn som inngår i den landsomfattende undersøkelsen og offentliggjøringen.

- Har ting på plass

- Hva har dere gjort for å forbedre dere siden oppslaget i Dagbladet i fjor?

- Siden den forrige runden med elevundersøkelser, har vi tatt inn en Læringsmiljøplan for skolene, hvor vi jobber med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing og krenkelser. Det innebærer blant annet at vi kjører egne kartlegginger av elevene høst og vår, og vi er dermed i forkant hele tida. Det et spørreskjema som går på mobbing og et sosiogram som forteller oss mye om samspill og det sosiale i klassen, sier Ysland, og legger til:

- Vi har gått gjennom alle systemer for å se om det er noe vi kan bli bedre på. Den eneste endringen er at vi har tatt inn denne læringsmiljøplanen, ellers har vi ting på plass. Vi vet om elevene bak tallene, og har god oversikt over hva hvert enkelt tilfelle handler om. Derfor kan vi hjelpe individet, sier Ysland.

Han sier skolen var klar over at tallene ville bli høye også i år, fordi de har kjente utfordringer som det jobbes med på det aktuelle trinnet.

- Det var dermed ingen overraskelse for oss at vi ville få et høyt tall også i år. Vi er kjent med tallene for hvert kull, og vet på forhånd når dette vil slå ut i undersøkelsen, sier Ysland.

Kontinuerlig arbeid mot mobbing

Overfokusering?

Skolen har orientert både foreldre og elever om tallene fra den siste undersøkelsen. Ysland sier skolen fortløpende vurderer om det er andre tiltak som skal prioriteres med tanke på skolemiljøet.

- Dette er en kontinuerlig prosess, som med alt av utviklingsarbeid som gjøres i skolen, sier han.

Han mener det er en balansegang hvor mye man bør fokusere på mobbing i skolen, uten at det blir overfokusering.

- Elevene våre er litt mettet i forhold til spørreundersøkelser. Flere sier at det er nok som det er. Hos oss er det en avklart problematikk vi jobber med og kjenner til, sier han.

Kritisk til offentliggjøring

I fjor gikk Ysland ut og var svært kritisk til offentliggjøringa av tallene som går på mobbing. For små kommuner, med få elever i hver klasse, er det kun noen få enkeltpersoner som står bak prosenttallene. Han mener derfor offentliggjøring kan gi spekulasjoner og føre til gjenkjennelse av personer i et lite lokalsamfunn.

Også i år står han fast på samme holdning, og mener offentliggjøringa slett ikke er til hjelp. Han frykter også at offentliggjøring kan påvirker elever slik at de ikke tør å svare ærlig.

- Jeg er kritisk til offentliggjøringa av tall som omfatter små kull, hvor enkeltpersoner lett kan identifiseres, sier Ysland.