Begrepet slentrende er absolutt positivt ment denne gangen. Det er sjelden å oppleve lokale konserter der kontakten mellom utøvere og publikum er så intim som da Orkdal janitsjar inviterte til en konsert litt utenfor opptråkkede spor. God kommunikasjon mellom scene og sal må i stor grad tilskrives en uformell og godt opplagt Elling Breunig som kveldens konferansier. Han presentere de enkelte innslagene med kunnskap og humør, og fikk god respons fra både medmusikanter og de om lag 100 tilhørerne i salen.
Kjærlighet til sted og folk
Konseptet med å framføre Tor Kvarsnes kjente og kjære viser arrangert for korps skulle vise seg å være en genistrek. Jon Rørmarks flotte arrangementer av den lokale trubadurens viser tilførte komposisjonene en ny og svært vellykket dimensjon.
Selv om hovedpersonen selv slet noe med sangstemmen, la det ingen nevneverdig demper på framføringen. Mange var nok spent på om sangen ville bære i lag med et helt korps, men det var ingen grunn til bekymring. Tors fine tekster, som i stor grad er viet kjærligheten til hjemtraktene i Orkdal, kom godt fram. Det må tilskrives et velspillende korps i fin balanse, men også svært god lydproduksjon.
Allsang
Vi fikk stifte bekjentskap med både Thamshavnbanen blues, Sommernatt på jåren, Furumoen og Gamle hermetikken. På sistnevnte ble det invitert til allsang og det var tydelig at folk hadde refrenget inne: «Gamle Hermetikken, fiskbollfabrikken, utedassen med plass til fire mann», lød det, om ikke rungende, så i hvert fall godt hørbart.
Nostalgi
Undertegnede festet seg ekstra ved visa som heter «Æ drømme mæ litt bort», som visstnok omhandler visesangerens nostalgiske forhold til barndom og ungdomstid, uten at konferansieren fikk lokket Tor utpå for å utdype dette noe nærmere. En god tekst er det uansett, og her evnet korpset virkelig å underbygge visen med godt og harmonisk akkompagnement. Messingblåserne lød til tider som et godt gammeldags Frelsesarmeens musikkorps, og det er definitivt ment som honnør. Korpset framførte også egne konsertnummer i solid jazztradisjon. Publikum satt synlig pris på både «Tuxedo Junction», «Sweet Carolina Charleston», og nynnet med når kjente toner udødeliggjort av Louis Armstrong ble framført i «A Tribute To Satchmo».
Gla'jazz
Den tredje dimensjonen i lørdagens konsert sto Dixiebandet for. Foruten Tor Kvarsnes på sang og banjo, består den humørfylte sekstetten av Åge Kristiansen på trombone og sang, Knut Christoffersen på trompet, Nils Marius Kjøsnes på klarinett og Elling Breunig på slagverk. I tillegg hadde de lånt med seg Torshus-elev Ulrik Kristoffersen fra Flakstad i Lofoten, som gjorde en strålende innsats på sin ståbass.
Løssluppent
Det er nok spilleglede og humør som er fellesnevneren når denne gjengen tolker gamle tradjazzlåter som «I Scream, You Scream», «Tin Roof Blues», og «Old Dan Tucker». Dixiebandet er nok mest kjent fra glade aftener under de årlige Orkangerdagene og tillater seg under disse konsertene nok en mer løssluppen stil enn under lørdagens konsert. Men noe dårligere var det definitivt ikke, kanskje tvert imot, gutter? Flotte soloinnslag i blåserekka og tostemt sang med Kvarsnes og Kristiansen låt som ei kule.
Dette var en konsert til å bli i godt humør av, stødig og profesjonelt ledet av dirigent Arve Blåsmo. All honnør til korpset for å velge utradisjonelt denne gangen. Mange blide fjes å se på vei ut i den fine vårkvelden var et synlig bevis på at dette var noe folk satt pris på.
