Orkdal
Det er et yrende liv, tirsdag morgen, når ST ankommer Orkdal taxi. Morgenens hektiske, faste kjøring, er unnagjort, og en gjeng på elleve er samlet på sentralen. En kort stund. Så springer de ut og inn, alt etter oppdrag. De rekker kanskje ikke å snakke så mye sammen i løpet av dagen, men den sosiale biten blir nok dekket under oppdragene.
Psykolog og prest
– Når du kjører taxi er du både psykolog, vaktmester, postbud, sykepleier, blomsterbud og prest.
Sjåførene ramser opp alle rollene de har opplevd å ha på jobb. Noen roller er morsomme, andre litt mer krevende og innimellom hjerteskjærende.
– Mange passasjerer åpner seg som en foss. Det er en del ensomme mennesker der ute, sier Stig Lium, og tilføyer at han har fungert både som psykolog og prest.
– Flere av de vi henter på sykehuset har fått en dårlig beskjed. Kanskje er det siste biltur. En siste reis, sier Svein Sterten.
Da kan det være tøft å være sjåfør.
– Vi snakker med kolleger og familie etter slike opplevelser. For debrifing, sier Marianne Holden.
Framsynt kunde
Taxisjåførene vet aldri hva dagen bringer.
– Vi får alle tenkelige og utenkelige oppgaver fra passasjerene.
Oppdragenes omfang varierer fra handling, snømåking, varelevering og til skifting av lyspærer.
– En av våre faste kunder brukte oss hver fredag til handling. En gang jeg kjørte ham hjem spurte han om jeg kunne skifte lyspæra i gangen. «Men den lyser jo», svarte jeg. Da hadde han regnet ut at lyspæra kom til å gå før vi hentet ham neste fredag, smiler Jonli.
Kollega Lium forteller at han ved en anledning måtte måke 30 meter med snø for å få passasjeren i rullestol frem til taxien.
Innimellom hjelper de Meldal taxi med oppdrag.
– Det hender seg at vi får beskjed om å kjøre noen fra legesenteret til helsetunet. Det er 500 meter, hehe. Ei som ikke orket å vente på oss tok rullestolen fatt og trillet strekningen selv, sier Lium og humrer ved tanken.
En hjelp i nøden
Så forteller han om hun som kom gående, fra Amfi, med ei handlevogn full av varer.
– Hun ville at vi skulle kjøre henne hjem. Hun bor rett borti her. Det hadde vært kortere for henne å gå rett hjem.
Samme damen var innom dem ved en senere anledning også.
– Hun kom brasende inn her, reiv opp døra til doen og gjorde ifra seg «nå så gæli». Så braste hun ut igjen.
Lium og Jonli ler godt av episoden.
– Det var et leven uten like, og hele doen måtte rundvaskes etterpå.
– «Midlertidig stengt», smiler Holden.
«Stein hakke senil»
En dame som ble hentet på sykehuset hadde med en lapp, skrevet og levert ut fra sykehuset, hvor det sto at hun skulle kjøres til heimen. Lattermildt forteller Lium om en helt spesiell biltur.
– Damen var stein hakke senil. Det hadde vært greit å få vite det, før jeg skulle kjøre henne hjem. Hun visste ikke hvilket hus vi skulle til, så jeg måtte stoppe i nabolaget og spørre en mann. Det gikk bra til slutt.
En annen gang skulle han kjøre en passasjer til Østmarka. Det var kun ham og passasjeren i bilen, og vel fremme ble de møtt av to politifolk som tok hånd om vedkommende. Det ga ham noe å tenke på etterpå.
– Men damen var gift..
Svein Jonli minnes den gang han kjørte en mann fra distriktet, til Oslo.
– Han skulle i vei å «se på et kvinnfolk». Når vi kom frem så hadde hun giftet seg, ler Jonli.
Det var en lang bomtur.
– Men det var en trivelig tur da. Vi kjøpte oss mat i Oslo og, før vi dro hjem.
Det er god stemning ved Orkdal taxi. De hjelpsomme sjåførene er klare for neste oppdrag, hva de nå enn måtte inneholde.