Dessverre bekrefter tallene at ikke alle elever har det bra på skolen. Små kull gir store utslag når det regnes i prosenter men det underslår på ingen måte kjernen som er at mobbing forekommer også ved Lensvik skole.

Barn som opplever mobbing, i fysisk eller psykisk form har behov og soleklar rett på at noen står opp for dem. At det tas tak og at vi ser. Vi ønsker at barna våre skal være trygge og i gode, varme hender når vi overlater de til skolen. Maktesløsheten og fortvilelsen er derfor svært stor når mobbesaker avdekkes. Særlig i et lite lokalsamfunn der de fleste kjenner de fleste.

Mobbing er blitt et betydelig samfunnsproblem som man må ta tak i. Vi mener at det starter i hjemmet. Med oss foreldre og foresatte. Eksemplets makt er uomtvistelig stort, og vi bør og skal gå foran. Skolen klarer ikke å snu dette alene. Men sammen kan vi gradvis snu trenden. Foreldre, foresatte, søsken, skole, idrettslag, storsamfunnet for øvrig.

Alle vil mobbingen til livs, fra FAU sin side oppleves det å gjelde foreldre, lærere og ikke minst rektor ved skolen.

Men hva er det avisa Sør-Trøndelag ønsker å oppnå med sin dekning av tallmaterialet fra årets elevundersøkelse?

Det spørsmålet stiller vi oss når vi først blir møtt med en grell forside av avisa på tirsdag, samt en oppfølgende lederartikkel på torsdag. Avisa erklærer dramatisk at de nå kan avsløre for leserne at agdenesskolen ligger på topp i fylket når det gjelder mobbing. Videre blir tall presentert og fokus rettet mot en skole som ikke tar tallene på alvor og heller ikke har et bevisst forhold til dette. Det indikeres også at skolen mangler en god handlingsplan og konkrete tiltak. Hvor ansvarlig redaktør Anders Morken har det siste fra undres vi?

Måten avisa ST opptrer, tabloid og nærmest nedlatende, er hoderystende. Ikke bare henger de ut en liten klasse med få elever, men setter en skole og rektor som jobber kontinuerlig for våre barns beste i et svært dårlig lys.

Bildet som tegnes av agdenesskolen er et bilde uten nyanser som vi overhodet ikke kjenner oss igjen i. FAU anerkjenner utfordringene med mobbing og tallenes tale. Men hva ligger bak tallene? Er dette så sort/hvitt som redaktøren åpenbart mener? Har han alle fakta på bordet? Ingen ønsker eller er tjent med å feie dette under teppet. Ingen later som at dette ikke reelt eller at det elevene gir tilbakemelding om ikke stemmer. En mobbesak er en for mye.

FAU ble tidlig presentert for resultatet elevundersøkelsene. Den ble nøye og uten filter gått igjennom, ærlig, redelig og åpent. Rektor Erlend Ysland redegjorde godt og besvarte alle spørsmål som vi måtte ha. FAU har en kontinuerlig og god dialog med skolens administrasjon, og opplever at vi blir hørt og møtt med respekt. Vår oppfatning er en skole som definitivt tar dette på alvor, og at dette på ingen måte er noe som plutselig dukket opp og ble en brysom sak nå når elevundersøkelsen ble offentliggjort. Mobbing har stått øverst på agendaen.

Men er det egentlig til barnas beste at avisa slår dette stort opp, henger ut og stigmatiserer? Hjelper dette til noe? Hjelper det elevene? Eller skaper det mest støy og leserklikk til en avis som sårt trenger det?