Det har imidlertid vist seg svært vanskelig å finne en arbeidsgiver som vil satse på småbarnsfaren. Rundt hundre jobbsøknader er sendt – til ingen nytte. På kjøkkenbordet ligger et brev som akkurat er kommet fra NAV, med beskjed om at arbeidsavklaringspengene hans opphører. Dattera Zarah Emilie (7 måneder) sitter og smiler bredt ved det samme kjøkkenbordet – totalt uvitende om foreldrenes bekymringer, mens mamma Karianne mater henne. Storebror Ciljan Elias (3) er i barnehagen denne formiddagen.

- Det er tungt. Vi har husleie og to barn som vi skal forsørge. Vi har måttet redusere barnehageplassen til sønnen vår, fordi vi ikke lenger har råd til fullplass, sier Kenneth.

Diabetes som unggutt

Kenneth er blant de uheldige som har fått en kronisk sykdom å slite med gjennom livet. Allerede som 12-åring hjemme i Finnmark fikk han diagnosen diateses type 1. Karianne er også fra Finnmark, og paret har bodd på Fannrem siden 2016.

- Sykdommen oppførte seg greit fram til jeg ble 16 år. I overgangen fra barneavdeling til voksenavdeling fikk jeg dårlig oppfølging, og i 2002 begynte det å oppstå senkomplikasjoner som følge av sykdommen, forteller Kenneth.

Han nærmet seg da slutten på kokkeutdanninga si, noe som var hans store yrkesdrøm, da helsa for alvor begynte å skrante. Han hadde fullført skoleløpet og var ferdig med halvannet år av den toårige læretida som kokk.

- Da fikk jeg problemer med føttene. Jeg fikk sår som ikke ville gro, og problemer med å kjenne følelse i føttene. Jeg kunne ikke fortsette med et yrke der jeg måtte gå og stå mye, sier han.

Mistet tre tær

I 2002 begynte han å få oppfølging ved sykehuset i Tromsø. Problemene med føttene førte etter hvert til at han først måtte amputere ei tå på den ene foten, og to tær på den andre foten.

- Jeg var flere ganger innlagt med blodforgiftning, noe som kan være veldig alvorlig, sier han.

Etter å ha forsonet seg med at kokkedrømmen ikke var forenelig med plagene han hadde med føttene, gikk han over på omskolering innen kjemiprosess, med mål om å bli prosessoperatør.

- Dette drev jeg med fra 2003 til 2005, men i løpet av disse årene var jeg veldig mye inn og ut av sykehus. Jeg hadde for mye fravær til at jeg fikk lærlingplass. Jeg måtte jo stadig på sykehus for å rense sår som ikke ville gro og slike ting, sier Kenneth.

Ble teknisk tegner

Den nye drømmen var å bli ingeniør, og mellom 2005 til 2009 startet han to ganger på forkurs til ingeniør, men klarte ikke å henge med på grunn av alle sykehusbesøkene. I 2007 måtte han amputere den første foten, og det sier seg selv at helseplagene i disse årene gjorde det vanskelig å fokusere på studier.

Kenneth ga seg imidlertid ikke, og fortsatte å tenke framover.

- Jeg innså at nettstudier kanskje var det lureste for meg, for det kunne jeg drive med også om jeg var på sykehus. Mellom 2009 og 2014 klarte jeg å fullføre studier som teknisk tegner ved NKI, så det er den utdanninga jeg har i dag.

Karianne og Kenneth flyttet til Trøndelag i 2013, mye fordi Kenneth da var blitt fast pasient på St. Olavs hospital – som har ekspertise på såkalte diabetesføtter. Det ble mange turer dit fra 2008 til 2013, før paret flyttet til Trøndelag. Først gikk turen til Fosen, og deretter til Fannrem.

- I 2011 mistet jeg den andre foten også. Det var mange forsøk på å berge den, turer ut og inn av sykehus, men det endte med at mistet den. Jeg har nå har amputert begge beina fra nedenfor knærne, forteller Kenneth.

Hullete CV

Pågangsmotet er like fullt stort. Kenneth har lært seg å stå på snowboard med proteser, han er aktiv i badmintonklubben på Orkanger, går i fjellet og kjører bil.

- På mange måter har jeg fått et bedre liv, og en mer stabil helse, nå som jeg ikke har føttene å plages med, sier han – paradoksalt nok.

Men livet har altså bydd på mange motbakker, og resultatet er blant annet en CV med mange hull. Utdanninger som ikke er fullført, og lite arbeidserfaring å skilte med. Siden 2002 har han hatt ulike former for hjelp gjennom NAV. Omskolering, jobbklubb, arbeidsmarkedsopplæring, avklaringstiltak og arbeidsrettede kurs. Siden 2010 har han vært på arbeidsavklaringspenger.

- Jeg har hatt noen kontorjobber gjennom NAV, som av ulike grunner ble avsluttet, blant annet fordi den ene bedriften ble solgt. Den siste jobben jeg hadde var i 2017, hvor jeg jobbet på Rupro på Løkken fra mars til september. Der fikk jeg brukt utdanninga mi som teknisk tegner, og trivdes veldig godt med det, sier han.

Kenneth sammen med kona Karianne og minstebarnet, Zarah Emilie på 7 måneder.

Ny sjokkopplevelse

Imidlertid skulle livet nok en gang gi Kenneth uventet motbør: I september 2017 var han på badmintontrening i Orklahallen, et av høydepunktene i hverdagen. Han gleder seg alltid til trening. Denne kvelden endte det imidlertid med stor dramatikk. Han husker det ikke selv, men har fått det fortalt.

- Jeg fikk hjertestans. Fikk et infarkt på grunn av forkalkning. Jeg datt om, og det var en brannmann der som drev med hjerte-lunge-redning på meg til ambulansepersonell kom og fikk liv i meg, forteller Kenneth.

Yngste dattera var da bare to uker, og Karianne ble sittende med ansvaret for to unger en mann som lå i koma. I 1,5 uke lå Kenneth i respirator, og sykehusoppholdet ble totalt på tre uker, før han igjen var hjemme hos kone og barn. Han følte seg kjapt i god form igjen og hjertet er friskmeldt – ingen flere kontroller. Men nok en gang har helsa satt en stopper for muligheter i arbeidslivet.

- 17. april fikk jeg brev fra NAV om at de stopper arbeidsavklaringspengene mine. De mener jeg har hatt tilstrekkelig med tid til å komme meg i jobb, sier han.

Vil ikke bli ufør

For familien er det dramatisk å miste en inntekt. Kenneth har klaget på vedtaket, da han mener han har mye å bidra med i arbeidslivet.

- Jeg ønsker jo bare å få være i en bedrift og vise at jeg kan jobbe. Hadde jeg fått arbeidsavklaringspenger videre, kunne jeg kommet meg ut i jobb. Jeg har fått spørsmål om jeg vil uføretrygde meg, men jeg er jo for frisk til det. Det er ingenting som hindrer meg i å gjøre en vanlig kontorjobb. Jeg skjønner at jeg ikke kan stå på arbeidsavklaringspenger i mange år til, men sykdomsbildet mitt har endret seg. Jeg har mer stabil helse uten føttene, og hjertet er helt i orden igjen, sier han.

NAV svarer

Kenneth Hansen har løst NAV fra taushetsplikten, slik at de kan svare på spørsmål fra ST om hans situasjon.

- Hvorfor opphører arbeidsavklaringspengene til Kenneth?

- De opphører på bakgrunn av at han har nådd maksimal stønadsperiode på fire år, og at det er vurdert fra NAVs side at han ikke fyller vilkårene for forlengelse ut over fire år, sier Ingvar Tilseth, avdelingsleder ved NAV Orkdal.

Maks tre år

Han forteller at formålet med arbeidsavklaringspengene er å gi støtte til livsopphold for et medlem som har fått arbeidsevnen nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte, og som:

  • gjennomgår aktiv behandling og/eller

  • deltar på et arbeidsrettet tiltak og/eller

  • får annen oppfølging med sikte på å skaffe eller beholde arbeid.

Nye regler fra 2018 tilsier at arbeidsavklaringspenger kan gis i maksimalt tre år, en reduksjon på ett år fra tidligere regelverk, med muligheter for forlengelse i ytterligere to år forutsatt visse kriterier. Disse kriteriene er eksempelvis langvarig medisinsk behandling, der arbeidsretta aktivitet ikke har latt seg kombinere med behandlinga. Det er også unntaksregler for personer under utdanning.

- Burde være attraktiv

- Hvilke muligheter gjenstår å prøve for å få Kenneth ut i arbeid?

- NAV og Kenneth er helt avhengige av at man klarer å finne en arbeidsgiver som er villig til å la Kenneth få en sjanse. NAV opplever at arbeidsgivere er positive og villige til å la personer få prøve seg ut i ordinært arbeidsliv, og i mange tilfeller fører det også til jobb. Kenneth har i samarbeid med NAV fått en kompetanse som burde være attraktiv for mange arbeidsgivere i Norge. Nå gjelder det bare å finne den riktige matchen.

- Familien trenger inntekt. Har Kenneth mulighet for å få andre ytelser som kan trer i kraft kjapt?

- Kenneth har søkt om kvalifiseringsstønad. Dette er en kommunal ytelse som kan gis til personer som er under oppfølging mot arbeid, slik Kenneth er. Dette er et godt eksempel på at partnerskapet mellom kommune og stat i NAV gir oss muligheter til å finne gode løsninger for brukerne, sier Tilseth.

Har virkemidler

- Han ønsker ikke å bli ufør. Hvordan vil dere jobbe for å få ham ut i fast arbeid?

- NAV vil i samarbeid med Kenneth jobbe aktivt for å finne en arbeidsgiver, som vil gi Kenneth en sjanse. NAV har en stor virkemiddelportefølje vi kan benytte oss av, eksempelvis lønnstilskudd. Det betyr at NAV kan gå inn og dekke deler av lønna til Kenneth en periode, etter avtale med arbeidsgiver. Dette mot at Kenneth da får fast arbeid i bedriften. Størrelsen på tilskuddet vil bli en forhandlingssak mellom NAV og potensiell arbeidsgiver. Når det er sagt, ser vi klart en sammenheng mellom brukers egen innsats og motivasjon, og det å få seg jobb. Med den motivasjonen Kenneth har, er utgangspunktet godt og mulighetene gode, sier han.

Kenneth sammen med kona Karianne og minstebarnet, Zarah Emilie på 7 måneder. Foto: Ingrid S. Hultgreen