Hekketiden er her, og tradisjonen tro sankes det måkeegg enkelte steder. Dette er en lovlig aktivitet, men det må gjøres i tråd med lovverket og med tanke for fuglenes ve og vel. Ikke minst er dette viktig i en tid hvor bestandene av mange sjøfuglarter stuper.

Langs kysten vår har det bodd folk helt siden isen trakk seg tilbake etter siste istid, for over 10 000 år siden. Fangst og fiske har utgjort grunnlaget for bosetningen. Ekstra gavmild var naturen om våren, med sin enorme overflod – lysflom, bugnende blomsterflora og skrikende sjøfugler i mengder. Dun og egg i store antall ble samlet inn av en rekke sjøfuglarter. Ikke bare var eggene verdifullt proteintilskudd til et mer spartansk kosthold, men egg og dun utgjorde også et uvurderlig viktig byttemiddel for å skaffe seg andre varer. I nyere tid gav rike «egg- og dunvær» økonomisk inntekt til den som var så heldig å sitte med rettighetene til sanking.

Det sier seg selv at en slik rikdom ble voktet og forvaltet etter alle kunstens regler, mot unødvendig ferdsel, mot predatorer og mot uvedkommende. Tidligere ble områder med store antall hekkende måker «fredlyst» i hekketiden. Det var ensbetydende med ferdselsforbud, og det ble drevet skjøtsel og oppsyn. Når mennesker bodde mer spredt langs kysten kunne en slik praksis og kontroll gjennomføres. Grunneieren og hans hjelpere sanket egg på holmer og øyer på riktig tidspunkt, like etter egglegging. Ved å la egg være igjen i reirskålen reduserte man ekstrabelastningen for fuglene, og fuglene la nye egg. Oppfatningen er at tidligere tiders sanking kunne utføres uten en reduksjon i bestandene. Dette til tross for at eggproduksjon i høy grad er en stor omkostning for fuglene.

Norge har i løpet av få generasjoner opplevd betydelige omveltninger i bosetningsmønster og velstand. Dette synes å ha påvirket eggsankingens betydning og hvordan den utøves. Eggsanking blir fortsatt drevet klokt mange steder, ikke minst for å ta vare på en tradisjon der mennesket høster av naturen på en bærekraftig måte. Men dessverre er det ikke slik overalt. At «stormåker» i stor utstrekning blir sett på som skadefugler, og dermed fritt vilt, er nok i stor grad en medvirkende årsak til ukulturen. Slik mentalitet viser en sviktende forståelse for naturens samspill.

Vi har dessverre sett flere tilfeller med sanking av fiskemåke («småmåke»)-egg til videresalg eller eget forbruk. Mange proklamerer at de ikke er kjent med at fiskemåke-egg ikke er inkludert i den lovlige eggsankingen, eller at arter står på den norske rødlisten arter som nær truet. Siden det har vært ulovlig å sanke egg fra fiskemåker i mange år nå, bør dette nå være kjent lærdom. Men vi gjentar det gjerne her: Ikke plukk egg fra fiskemåken, det er uheldig og ulovlig! Eggsanking skal heller aldri brukes som påskudd og skalkeskjul for fjerning av måke-egg eller forstyrrelser ved kolonier for å bli kvitt hekkende måker. Husk også på å minimere forstyrrelsen på hekkende fugler der du ferdes, og respekter eventuelle ilandstigningsforbud på øyer og holmer.

Bekymringsfull utvikling for måkene

Utviklingen i bestandene for mange sjøfugler er skremmende: Bare siden 2005 er antallet sjøfugler på det norske fastlandet redusert med 30 prosent. På rødlista, oversikten over nær trua og trua arter i Norge, er hele 13 arter sjøfugler inkludert på grunn av vedvarende tilbakegang. Fire av disse artene er måkearter. Den tradisjonelt tallrike gråmåka er ikke på rødlista, men har etter alt å dømme hatt en kraftig tilbakegang i bestanden de siste ti årene. I 2006 ble bestanden estimert til 233 000 par. I 2014 var den estimerte bestanden kun 72 000 par. Bestanden er redusert med 30 % i Nordsjøen og Skagerak, og med 72 % i Barentshavet (Troms og Finnmark) i perioden 1988-2013. I Sverige er arten rødlistet som sårbar (VU). Dette er også bakgrunnen for at det ikke er lov å jakte på gråmåke (og svartbak) lengre – ingen måker er jaktbare i Norge.