Nylig var Fremskrittspartiets finansfraksjon på Stortinget på valgkampturné i Skaun. På agendaen sto eiendomsskatt, og stortingspolitikernes budskap var at Skaun er blant verstingene i landet når det gjelder å drive inn eiendomsskatt. Verstingstempelet ble gitt med henblikk på at Skaun tar inn 15 millioner kroner i året i eiendomsskatt, samtidig som kommunen går med store overskudd - eller mindreforbruk som rådmannen velger å kalle det.
Man trenger ikke være politsisk strateg for å blinke ut Skaun som valgkampobjekt i en slik setting. For kalkulatoren viser at Skaun gikk med et overskudd på 30,8 millioner kroner i fjor. Overskuddet kom som et resultat av at det ble brukt mindre penger enn budsjettert. Og i og med at kommunen tok inn 15 millioner kroner i eiendomsskatt, så er det ingen tvil om at denne skatten bidrar til overskuddet, og at kommunen fortsatt ville ha sittet med et overskudd på nesten 16 millioner kroner uten eiendomsskatten.
Det blir imidlertid for tabloid å legge fram et slikt regnestykke som «bevis» for at kommunen «melker» innbyggerne unødvendig. Pengene går nemlig tilbake til innbyggerne i form av tjenester, og ikke minst infrastruktur. Kommunen har nemlig investert store summer i barnehager og skoler de iste årene. For øyeblikket investeres det 350 millioner kroner i ny ungdomsskole, og rundt døra venter investeringer knyttet til ny skole i øvre Skaun. I 2013 lå lånegjelda per innbygger på 42 810 kroner, mens den i fjor lå på 81 600 kroner. Pengene som er hentet inn ved eiendomsskatt, har bidratt til at kommunen har klart å bygge opp betydelige fond. Og det har vært klokt, da investeringstakten vil innebære at kommunen vil bruke mer penger enn hva som kommer inn de neste årene. Fondsbygginga har vært helt nødvendig for at kommunen skal kunne tåle kapitalkostnadene som venter i kjølvannet av investeringene som er gjennomført og som planlegges de neste årene.
I stedet for å gi ris for «grådig» økonomistyring, fortjener kommunen ros. Så sent som i 2010 uttrykte Fylkesmannen bekymring for kommunens økonomistyring, og kommunen ble satt på den såkalte Robek-lista. Siden har kommunen, blant annet ved hjelp av eiendomsskatt og meget god økonomistyring, klart å bygge opp fond og satt kommunen i stand til å møte de økonomiske utfordringene som venter en kommune i betydelig vekst. Derfor har både politikerne, kommunens administrasjon og innbyggerne grunn til å være stolte over hva de har klart å få til sammen!
