I Sodvin arbeider vi aktivt hver dag for å drive distribusjonsnettet så kostnadseffektivt som mulig for våre kunder. Vi synes etter hvert vi får det til ganske bra, med en nettleie som har gått ned de siste årene. Nå ligger den under landsgjennomsnittet selv om vårt nett ligger i et område som krever mer kostnader per kunde enn områder med f. eks større befolkningskonsentrasjon. Ytterligere reduksjon i nettleien krever enda mer bidrag fra våre kommersielle virksomheter. Det burde ikke være nødvendig.
Regningen for dagens samfunnskritiske infrastruktur og tjenester, som veier, telefoni, postombæring og politi, er betalt gjennom et nasjonalt spleiselag hvor utgiftene deles likt. Dette spleiselaget gir innbyggere et reelt valg mellom by og bygd. Dersom alle skulle betalt hva det faktisk koster å opprettholde infrastrukturen og samfunnstjenester i området hvor de bor, ville bosettingsmønsteret raskt endret seg. Folk ville klumpet seg sammen i byområder, og store deler av dette langstrakte, fjellrike og værharde landet ville blitt lagt øde. Dette til tross for at vi, fordelt over hele landet, har store ressurser som vi av samfunnsøkonomiske grunner bør utnytte.
Nettet er glemt
Én samfunnskritisk infrastruktur er så langt ikke blitt dekket av dette spleiselaget; Det lokale, norske strømnettet. Kunder i norske nettselskap betaler for hva det faktisk koster å bygge, vedlikeholde og drifte nettet i lokalområdet. Dette gir store forskjeller. Naturlig nok blir nettet langt dyrere per hode i spredt bebygde områder, og på steder med krevende natur. Det er også dyrere i fylker med stor kraftproduksjon, ettersom det må investeres tungt for å ta imot produksjonen. Energien fraktes ofte ut av området og til bystrøkene. Nettkundene hvor kraften produseres må altså i mange tilfeller betale mye for at kunder i andre områder skal få tilgang på nok og sikker strøm.
Fra salderingspost til langsiktighet
Det eksisterte lenge en utjevningsordning over statsbudsjettet for å redusere de mest ekstreme forskjellene. Denne ordningen viste seg gang på gang å være en salderingspost og er i dag fjernet. Derfor bestilte Stortinget, etter forslag fra Krf, nylig en utredning for hvordan nettleien skal kunne utjevnes, med frist til høsten for å presentere forslag til en langsiktig og forutsigbar løsning.
Frimerkeprinsippet, hvor kunden betaler det samme for å sende post uavhengig av bosted, bør være til inspirasjon. I energisammenheng tilsier prinsippet at alle kunder betaler lik pris for nettleie per kilowattime. Avregning mellom nettselskapene kan deretter foregå helautomatisk. Når informasjonsflyten fra bruken av nettet fra neste år skal føres gjennom Elhub, en sentral database som samler og håndterer alle forbruksdata i det norske kraftsystemet, bør det være enkelt å legge inn en funksjon for automatisk avregning og fordeling.
Oppfordring til myndighetene
Lokale kraftselskap leverer et produkt som samfunnet er helt avhengig av. Måten selskapene våre reguleres på gir oss et stadig og nødvendig press for å holde kostnadene lave – men naturgitte forhold gjør at nettet mange steder i dette landet er dyrt å bygge og drifte. Vi er opptatt av at kundene ikke skal påføres ulemper på grunn av valg av bosted. Derfor jobber vi sammen med KS Bedrift Energi for å foreslå løsninger. Vi oppfordrer alle lokal- og fylkespolitikere til å ta hensyn til nettkundene i områdene de representerer, og jobbe for et vedtak som gir en enkel, langsiktig og rettferdig ordning for kundene uavhengig av bosted.