Steffen Monrad Iversen (17) går andre året i klassen SSB på Orkdal videregående skole. SSB er et tilpasset opplegg på skolen som består av mer praksis enn vanlige skoletimer. Her får elevene være på utplasseringer på blant annet gårder, barnehager og i Klatrehallen i Idrettsparken. Hver onsdag er en hel gjeng fra både 1 SSB og 2 SSB på praksis i Klatrehallen hvor de får forskjellige oppgaver med alt fra å vaske klatretak til å hjelpe til med sikring når skoler og barnehager kommer på besøk.

Iversen er en av elevene som har hatt godt utbytte av å være med på utplassering i blant annet Klatrehallen. Han ønsker å fortelle sin sterke historie om angsten han har hatt fra han var liten og veien tilbake.

Holdt seg bare hjemme

Steffen kommer inn dørene i Klatrehallen med motorsykkelhjelm på hodet. Han er litt sen fordi han har vært på øvelseskjøring. 17-åringen tar av seg hjelmen, kommer bort og hilser. Han smiler og virker trygg på seg selv og de rundt seg, stikk i strid med den historien han snart skal fortelle.

- Jeg hadde det ikke helt bra på skolen. Jeg har slitt mye med angst. Før var jeg bare hjemme, fordi jeg var redd for å treffe folk og det å være i større forsamlinger, starter 17-åringen og folder hendene.

Les også: Klatrehallen som mestringsarena

Ville ta sitt eget liv

Steffen forteller at han hadde det svært tøft gjennom store deler av barneskolen og på ett tidspunkt var han nær ved å ta sitt eget liv.

- Da jeg var 11 år hadde jeg en veldig tung periode hvor jeg var nær å gi opp. Jeg tenkte ikke på annet enn at livet mitt var ødelagt. Jeg ville ikke ha det slik lenger. Jeg hadde leitet frem utstyret og lagt det på bordet for å få slutt på det, men mamma kom hjem, så jeg ryddet det bort igjen, forteller Steffen og fortsetter:

- Jeg holdt på det i fem år før jeg fortalte mamma det en gang vi var på vei til butikken.

Les også: Angst og depresjon - mitt liv

Viktige støttespillere

Steffen tror ikke han hadde vært her i dag om det ikke hadde vært for hjelpen og støtten han har fått de siste årene.

- Terje Gjersvold var assistent på Grøtte og han hjalp meg mye. Han tok meg med ut, snakket med meg og hjalp meg med å øve til prøver. Han var en viktig person for meg i den tunge tiden. Hadde jeg ikke fått den støtten jeg har fått, så hadde jeg ikke vært her nå, sier han før han tar en liten pause og fortsetter:

- Det var litt godt å få fortelle dette.

Les også: Frykter han aldri blir helt frisk

- Jeg glemte angsten

De to siste årene har han gått på Orkdal videregående skole og gått i SSB-klassen hvor elevene flere dager i uken er ute på praksisplasser. Han har tilbrakt mye tid i Klatrehallen og det var ikke like enkelt i starten.

- I starten gjemte jeg meg litt bort når det kom skoler og barnehager innom Klatrehallen, men etter hvert ble jeg mer trygg. Jeg ble mer trygg på dem som var rundt meg. Nå tør jeg å være meg selv og plutselig hadde jeg glemt angsten. Jeg tenkte: «Hvorfor er jeg ikke redd lenger?», sier 17-åringen.

Vil hjelpe andre

I Klatrehallen får han hjelpe andre og det har han alltid hatt en ønske om å kunne gjøre.

- Jeg har hele tiden hatt en ønske om å kunne hjelpe andre, men angsten har holdt meg igjen. Nå kan jeg være meg selv og jeg gleder meg til det kommer skoler på besøk i klatrehallen for da kan jeg vise hva jeg kan og kan hjelpe andre. Før var jeg redd store forsamlinger, men nå har det ikke så mye å si lenger, sier han.

- Hvorfor vil du fortelle din historie?

- Jeg håper at min historie kan være med på å hjelpe andre som har vært eller er i min situasjon. Selv om du er langt nede så er det mulig å komme tilbake, sier Steffen.