Skaun

Onsdag denne uken kom flere foreldre med sine babyer til Rossvollheimen for å være sammen med de eldre på senteret. Det ble både artig, koselig og rørende.

Livsglede

— Vi arrangerte dette for første gang for en måned siden. Da var vi var veldig spent på om det ville komme noen, og ble overveldet da det faktisk ble åtte babyer totalt. Det var en stor suksess, smiler spesialhjelpepleier Turid Olsø.

Det strømmer på med eldre med skinnende øyne til rommet «Aktiviteten». Synet av en liten baby gjør tydelig noe med både følelser og humør.

– Det er en ekstra dose livskvalitet. Folkehelse. En skikkelig vitamininnsprøytning. Beboerne er heldige, men det er vi som jobber her også, sier enhetsleder Line Kirksæther.

Hun forteller at beboere og ansatte har gledet seg veldig til at smårollingene skulle komme.

Innovativ

Olsø og Kirksæther forteller at det er første gang dette arrangeres i Skaun.

– Dette er noe nytt som vi i Skaun er tidlig ut med å få i gang, sier Kirksæther, og tilføyer at ettersom det forrige gang kom mor og baby fra Melhus, sendte hun over plakaten til en kollega i Melhus kommune.

– Jeg fikk tilbakemelding om at de også har lyst til å starte opp med babybesøk, smiler hun.

Sjarmerer

Fire babyer er på plass, og flere ligger og smiler og gurgler i armene på de eldre.

– Det ser ut som de er i form. De er så blide, sier en betatt Karen Opland.

Lille Miriam på seks måneder titter forventningsfullt opp på Karen mens hun smiler og «snakker». I hendene har Miriam en rangle som hun vifter med. Karen holder godt rundt Miriam mens de har sin egen lille samtale. Det går i «babyspråk». I sofaen sammen med Karen sitter Hansine Aakvik. Hun har fått låne Israel, som er en vilter krabat. Han vil helst hoppe opp og ned i fanget til Hansine, og hun har fullt opp med og holde ham. Det er tydelig at hun har gjort dette før, og Israel er storfornøyd.

Alder ingen hindring

Randi Viken bor også på Rossvollheimen. Hun er 102 år, noe som ikke er til hinder for å svinge innom Aktiviteten, med rullestolen for å hilse på besøksbabyene. Marte Hagen legger sønnen Jakob på ti uker i fanget til Randi.

– Se så god du er, lille venn. Nå fikk du smokken din, det var godt ja.

Kontakten er der umiddelbart, tross omtrent 102 år i aldersforskjell.

– Han vet hva han vil, ja. Så stor og fin en gut, sjø, smiler Randi.

Jakobs lille hånd ligger trygt i Randis.

– Det er godt å være her. Kjempekoselig. Det er noe med tempoet til de eldre på huset. Det er så rolig, sier Marte og ser bort på sønnen som koser seg i fanget til Randi.

Marte forteller at Jakob aldri sovner i armene, men det gjør han denne dagen.

– Det må være noe med roen her. Han gjorde det sist også, og har ikke gjort det i mellomtiden.

Sårt og godt

På noen av bordene er det lagt gummimatter som babyene kan ligge oppå, mens de voksne sitter på stoler og i rullestoler rundt. Prating, hvining og rulling oppe på bordet, gjør mangt et øye vått.

– Å nei, såå nydelig, sier en av damene før tårene triller nedover kinnene.

Det snufses og tørkes tårer, og minner strømmer på. Mange har hatt egne babyer, og dette er sterke øyeblikk. Gamle hender med myk hud møter ny, glatt babyhud. En berøring som er etterlengtet og god for begge.

– De er så fine.

Minner

Minner fra egen tid som foreldre får flere av de eldre til å fortelle om egne opplevelser.

– Jeg husker da mine var små. Det ene barnet ville ikke ha flaska, og spytta den ut så den fór bortover gulvet, hehe. Ja. Det var en lykkelig tid, sier hun og blir stille.

Det er ingen tvil om at besøksbabyene har gitt de eldre nok en fin dag, med både latter, tårer og samtaler. Det er blitt snakket mye babyspråk denne dagen.

– Dette er en vinn-vinn situasjon. Det gir så mange fine øyeblikk, for alle, sier Olsø.

Hun forteller at de har planer om månedlige besøk hele året, bortsett fra i juli.

– Kanskje kan vi utvikle konseptet litt også, med for eksempel sang. Vi kan prøve oss litt fram.

Olsø håper at flere av foreldrene med babyer kommer tilbake mange ganger, så de blir trygge. Da kan noen av dem besøke de eldre, som ikke kan forlate rommene sine.

Gjør beboerne godt

– Til vanlig sitter flere og smådupper og stirrer i lufta, men når det er unger og dyr her, da er de «på», smiler sykepleier Berit Solstad.

Hun forteller at det til vanlig bor to katter på huset, og at de ved flere anledninger har hatt besøk av både hund og hest. Det er stas.

– Med en gang de ser kattene er det «psss-psss». Kattene er en trøst for mange. Men det er ekstra artig med besøk av unger, for de fleste har mange minner, smiler Solstad.

Toril.Langmo.Skjetne@avisa-st.no

48001020