Sykepleierstudent Håkon Bolme Ree (25) ble så fascinert av Madagaskar under en praksisperiode, at han reiser tilbake for å jobbe som frivillig på et sykehus i ett år.

- Det gjorde inntrykk da jeg var der i praksis fire uker i januar-februar i år. Nå skal jeg tilbake til det samme sykehuset. De har så begrenset med utstyr, ressurser og kunnskap der, og det motiverer meg å kunne bidra, sier Håkon.

25-årige Håkon Bolme Ree velger å gjøre sitt første år i yrkeslivet til et frivillig år uten lønn.

Den unge mannen fra Løkken Verk tar et valg som er både uegennyttig og spesielt. Han er straks ferdig med sykepleierutdanninga ved Nord Universitet på Levanger, hvor han nå holder på med bacheloroppgaven sin. I stedet for å søke seg en ordinær jobb, velger han nå å reise ut som frivillig til en del av verden som ligger fjernt fra vår velstand.

Ønsker å lære bort

- I Norge er det stort fokus på å jobbe kunnskapsbasert, og ofte er det små ting som skal til for å forbedre situasjonen på sykehuset på Madagaskar. For eksempel så vi at de ikke steriliserte operasjonsutstyret, men bare vasket det med såpe i vasken. Når jeg nå har bestemt meg for å jobbe der som frivillig i ett år, er det med en visjon: Jeg skal jobbe som sykepleier der, og ønsker å bygge tillit og få anledning til å lære dem nye ting. De snakket for eksempel ikke direkte til pasientene, men bare til hverandre. Det er små grep som kan føre til forbedringer, sier Håkon.

25-åringen tok først en bachelor i drama- og teater, før han bestemte seg for å bli sykepleier. Et yrke han virkelig brenner for og kjenner seg hjemme i. Han har tatt studiet svært seriøst og oppnådd toppkarakterer.

- Jeg hadde først en skuespillerdrøm, men så landet jeg på jorda og ble litt mer rasjonell. Drama- og teaterbakgrunnen min er uansett god å ha med seg, den gir meg selvtillit og evnen til å snakke foran folk. Jeg har en plan om å undervise på Madagaskar også. Der er mange overtroiske og tror de er blitt syke på grunn av onde ånder. De oppsøker ikke helsehjelp. Jeg mener det er viktig å nå ut med kunnskap på dette området, sier Håkon.

Imøtekommende folk

Gjennom sykepleierstudiet har han vært utplassert både i Nederland, USA og Madagaskar. På Madagaskar bodde han på en base som Det Norske Misjonsselskap (NMS) har der, sammen med andre norske studenter innenfor ulike fag. Han var utplassert på sykehuset Andronomadio i byen Antsirabe. Det er et privat sykehus drevet av en innfødt lege og kirurg.

Operasjonsstua på sykehuset hvor Håkon skal jobbe som frivillig.

- Det var interessant å se hvordan hele familien stilte opp rundt pasienter som var innlagt. Familien var der hele tida og sørget for stell, pleie og mat. Sykepleierens jobb blir å sørge for medisiner, observere, vurdere og iverksette tiltak, sier han.

Han møtte et godt og imøtekommende folk på Madagaskar. Selv om de ofte eier lite, forsøker de alltid å hjelpe andre.

- De var fornøyd med livet, og de har mye å lære oss i vår stressa kultur. Dessverre sliter de med korrupsjon, også på sykehuset.

- Nesten som et kall

Håkon håper å kunne reise nedover i starten av juli. Han er imidlertid avhengig av donasjoner og sponsorer for å dekke en del utstyr han ønsker å hjelpe til med å kjøpe inn når han kommer nedover.

- Jeg er villig til å jobbe gratis, det er ikke noe problem. Men jeg kommer til ha lyst til å bidra med ting når jeg kommer dit. Jeg så blant annet at de gjorde operasjoner uten anestesi, fordi det var tomt for det. Jeg ønsker å bidra med innkjøp av nødvendige ting under oppholdet mitt. Vi så også hvor dårlig tannhelse det var på et barnehjem vi besøkte. Jeg har lyst til å kjøpe inn tannbørster og tannkrem og lære ungene hvordan de pusser tennene, sier han.

Disse to jentene var sendt ut for å tigge både dag og natt, og kunne få bank hvis de kom hjem med for lite. Nå bor de på barnehjemmet Hope.

Reise og oppholder koster også en del penger, slik at alle bidrag er kjærkomne for at Håkon skal få gjennomført turen.

- Hvorfor velger du å bruke ett år av livet ditt i frivillig arbeid?

- Jeg vil dra dit for å bistå. Det er nesten som å få et kall, jeg så at det var ting jeg kunne bidra med og lærdom jeg kan legge igjen også etter at jeg har vært der. Samtidig er det jo en unik erfaring å ha som sykepleier. Det ga meg mye å kunne være til hjelp, så da ønsker jeg å dra tilbake, sier han.

Forsiktighetsregler

Håkon har hatt sommerjobb og tatt vakter med Orkdal sjukehus de siste 2,5 årene, og skryter veldig av det han har lært på medisin B2. Han mener han har både kunnskap og evner til å gjennomføre drømmen han har for året på Madagaskar.

- Hva sier de rundt deg til at du blir borte i ett år?

- De i familien min synes det er tøft gjort, men de er vel også litt bekymret. Madagaskar er et fredfylt land, men fattigdom gjør noe med folk. Det er andre forsiktighetsregler å ta der enn her.

Han er ikke så sikker på om han kommer hjemom i løpet av året i Afrika, da reisen er dyr og han gjerne vil oppleve mest mulig når han først er der – også høytider som jul og påske hadde vært artig å oppleve på et annet kontinent.

Dråpe i havet?

- Drømmer du om å jobbe i utlandet også i framtida?

- Jeg har tenkt meg tilbake til Norge etter dette året, men det er lærerikt å jobbe internasjonalt. Jeg håper jeg får anledning til det flere ganger. Og jeg håper jeg en gang kan studere medisin, da dette studiet virkelig har vist meg hvor mye jeg trives med faget. Men jeg tar ting litt som de kommer, sier han.

Karakteristisk natur på øya.

Kanskje kan det virke som en dråpe i havet at én person har en visjon og reiser for å gjennomføre den, men Håkon tenker ikke sånn. Han tror det er viktig å se mulighetene og kanskje inspirere andre også til å gjøre en liten forskjell.

- Hva kommer du til å savne det året du er borte?

- Å ha varmt vann, for det var det veldig varierende med. Norsk mat, og selvfølgelig foreldrene og søsknene mine. De støtter meg mye, så det blir rart å være langt unna dem. Jeg vil nok også savne det luksuriøse livet vi har i Norge.